Hjerneinfarkt Trombotisk og embolisk infarkt
Definisjon
Man deler infarkt inn i to ulike grupper:
Trombotisk infarkt
Trombotisk infarkt skyldes lokale fettavleiringer (aterosklerose) eller forandringer inne i en blodåre i hjernen. Blodåren tilstoppes til slutt og hindrer blodet i å forsyne den delen av hjernen som har tilførsel fra den aktuelle åren.
Trombotiske infarkter kan være mindre i størrelse, og utviklingen i blodåren kan gå over tid. Avleiringen kan skje som følge av for eksempel høyt blodtrykk, diabetes, forhøyet kolesterol eller røyking. Blodåreveggen kan få lokale forandringer på grunn av påkjenningen som de overnevnte sykdommene gir. Åreveggen blir gradvis mindre elastisk og får mindre evne til normale reguleringer. Dette påvirker blodflyten i blodkaret, blodåreveggen blir fortykket og det fører til at blodplater kleber seg sammen og skaper trange forhold i blodåren slik at den etter hvert blokkeres. Når blodstrømmen gjennom blodkaret stopper opp, vil området som er forsynt med blod fra denne dø som følge av oksygenmangel. En større åre som blokkeres, vil gi et større hjerneinfarkt. Flere blodkar kan delvis forsyne samme område av hjernen. Dette påvirker sirkulasjonen i det skadede området, og det danner seg randsone eller penumbra rundt skadestedet. Infarkter med stor randsone er godt egnet for behandling med trombolyse.
Noen ganger kan trombotiske infarkter gi gradvis økende symptomer slik at en del vil nøle med å kontakte helsevesen. Det er særdeles viktig å også ta små symptomer på alvor, da tidlig behandling er helt avgjørende for utfallet etter et trombotisk infarkt.
Embolisk infarkt
Embolisk infarkt skyldes en vandrende arteriell trombe som er oppstått et annet sted i kroppen. De vanligste stedene disse oppstår, er i hjertet eller i halspulsårer. I hjertet dannes blodpropper som følge av for eksempel atrieflimmer, klaffefeil, endokarditt eller hjerteinfarkt. Et atrieflimmer vil føre til at blodet blir stående i hjertets forkammer over tid og får økt tendens til å koagulere, og deretter vandrer blodproppen ut i blodåresystemet med blodstrømmen. På samme måte kan et akutt hjerteinfarkt eller hjertesvikt påvirke hjertets evne til å pumpe blodet ut fra hjertekammeret, og føre til at det dannes blodpropp i hjertet som vandrer ut i kroppen med blodstrømmen. Embolien vil følge blodstrømmen ut i kroppen til den kommer til en blodåre som er for trang, og dermed kile seg fast. Det kan komme en eller av og til flere embolier som følge av atrieflimmer eller forandringer i hjertet.
På samme måte som det skjer fettavleiringer i blodårene i hjernen, oppstår det med normal aldring avleiringer også på halspulsårene (karotisstenose). Man kan se avleiringer hos alle når de kommer over en viss alder, men vi vet det finnes tilstander som påvirker tendensen til utvikling av aterosklerose: røyking, forhøyet kolesterol, diabetes og overvekt. Det finnes også en arvelig disposisjon. På stedene hvor innsnevringen oppstår, vil blodstrømmen påvirkes, hastigheten øker og det dannes turbulens gjennom passasjen. Dette kan føre til at det løsner partikler fra stenosen som vandrer med blodstrømmen, eller turbulensen fører til blodproppdannelse lokalt ved innsnevringen. Dette fører til akutte symptomer i det blodpropp eller stenosemateriale kiler seg fast i blodårer i hodet. Emboliske infarkter kan utvikle seg til større infarkter med mere alvorlig utfall. Karotisstenoser kan gi TIA-symptomer eller "drypp" i første omgang, og det er derfor like viktig å få utredning etter TIA-episoder, da dette kan være forvarsel til et større infarkt. Karotisstenoser vurderes med ultralydundersøkelse og følges opp med CT eller MR med kontrast. Karotisstenoser som er symptomgivende, opereres vanligvis innen 14 dager.
Noen emboliske infarkter er i tillegg til trombolysebehandling egnet for "trombefisking" (trombektomi). Dette må gjøres raskt, og man må kontakte 113 øyeblikkelig hvis symptomer på hjerneslag oppstår.
1–2 prosent av alle emboliske slag er venøse hjerneslag. Årsaken er den sjeldne sykdommen sinusvenetrombose og resulterer i at blodtilførselen til hjernen blir hemmet.
Behandling
Den medisinske behandlingen er forskjellig om man gjennomgår trombotisk eller embolisk infarkt. Derfor er det viktig å få kartlagt årsak til hjerneslaget, slik at det forebyggende arbeidet kan starte opp umiddelbart.
I tillegg kan den slagrammede selv gjøre en innsats i det forebyggende arbeidet: slutt å røyke, få kontroll på diabetes og høyt blodtrykk, behandle høyt kolesterol, ha fokus på ernæring og mosjon.
Her kan du lese mer om symptomer på hjerneslag