I dag er dessverre situasjonen svært varierende når det gjelder tilbud om rehabilitering og behandling i kommunene i Norge. Det skal ikke være slik at tilbudet avgjøres av den enkeltes bostedsadresse, men slik er det. Derfor må det tas grep for å bedre tilbudet, og løfte det slik at alle kolspasienter får det samme tilbudet, og de samme mulighetene til å leve med sin sykdom.
Kols er en krevende sykdom som reduserer livskvaliteten til den enkelte. Ved begrunnet mistanke om kols bør legen henvise pasienten videre til et pakkeforløp. Pakkeforløpet skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienten og pårørende. Et pakkeforløp skal inneholde nasjonale standardiserte pasientforløp, der målet er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.
Et godt organisert, helhetlig pakkeforløp uten unødvendig forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering gir forutsigbarhet og trygghet.
LHL krever at alle kolspasienter får tilbud om, og utarbeidet individuell plan tilpasset den enkeltes behov.
Hver pasient er unik, og hver enkelt har sitt unike sykdomsforløp. Det betinger at det legges et individuelt løp for hvordan den enkelte skal følges opp, og hvilken behandling vedkommende må ha.
LHL krever at alle personer som får diagnosen kols eller en annen lungesykdom må få et rehabiliteringstilbud.
Dette gjør dem i stand til å mestre sykdommen, forebygge forverringer og innleggelse i sykehus.
Dette er positivt både for samfunnet, helsevesenet og den enkelte person.
Det primære målet med behandling og oppfølging ved kols er å lette symptomer, forbedre fysisk funksjon og sikre bedre helse, samt redusere tap av lungekapasitet.
Behandlingen kan gjerne deles inn i medisinsk og ikke-medisinsk behandling. Lungerehabilitering og røykeslutt (for de som røyker) er de viktigste ikke-medisinske tiltakene i behandling av kols. Det er mer effektivt enn medikamentell behandling.
Lungerehabilitering er en tverrfaglig, individuelt tilpasset behandling som er basert på en grundig individuell vurdering. Målet er å bedre den fysiske og psykiske tilstanden til personer med kols. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, fysisk trening, undervisning, opplæring og råd om livsstil.
Man blir ikke frisk av kols, men man skal leve med sykdommen. Det er en kronisk sykdom som ikke lar seg reversere. Da er utfordringen for den som rammes å leve med sykdommen, og ha et så godt liv som praktisk mulig. Det er viktig å begrense utviklingen av sykdommen, og rehabilitering, trening og livsførsel er avgjørende faktorer for å leve best mulig med kolsdiagnosen.
Rehabilitering av lungene er anbefalt både nasjonalt og internasjonalt som en viktig del av behandlingstilbudet til de som lever med kols.
Da er tilbudet som gis pasientene viktig, nødvendig, og avgjørende for den enkelte.
