Kuldeallergi Overfølsomhet mot kulde (kuldeurticaria)

Kuldeallergi er egentlig ikke en allergi, men en overfølsomhet mot kulde. Det kalles også kuldeurticaria - dvs. elveblest forårsaket av kulde.

Kuldeallergi oppstår ved temperaturforskjeller og ved kulde. Den kan like gjerne oppstå på en sommerdag som på en kald vinterdag. Det er derimot lettere å holde en jevn temperatur på sommerstid.

Allergien er ikke vanlig, kan oppstå plutselig og i ulik alder. Noen får den som barn, mens hos andre påvises den først i voksen alder.

Kuldeallergi forekommer over hele verden, men det kan være ekstra utfordrende å bo i et vinterkaldt land som Norge.

Det kan være vanskelig å finne årsaken til tilstanden og hvem som helst kan rammes av kuldeallergi. Det ses derimot oftere hos personer som allerede har en type allergi som f.eks. pollenallergi. Allergien kan oppstå etter en luftveisinfeksjon. I svært sjeldne tilfeller er kuldeallergien arvelig

Huden reagerer med et elveblestlignende utslett, i varierende grad, når huden blir nedkjølt på grunn av kald luft eller kaldt vann og i noen tilfeller også hvis svette fra huden fordamper raskt. Utslettet ser ut som rosa eller hvitaktige vabler som blir som en hevelse i huden. Hudreaksjonen oppstår når mastceller, som tilhører kroppens immunforsvar, slipper ut histamin.

Det kan oppstå kløe i huden, eksem eller en følelse av at "huden brenner". Reaksjonen oppstår vanligvis på hud som er blitt direkte utsatt for kulden, slik som at kinn og hender blir røde og hovne. Men det kan også oppstå på hud som er tildekket.

Plagene kan ofte forverres når man kommer inn i varmen, men avta innen de første timene og bli borte i løpet av et par dager.

Alvorlige grad av kuldeallergi

Ekstra overfølsomme personer kan hovne opp i svelg og munn når de drikker kalde drikker eller spiser kald mat. I tillegg opplever de å få hodepine, giktlignende smerter i muskler og ledd og at de bli svært trøtte og slitne.

Har du mistanke om at du eller ditt barn har kuldeallergi, bør du kontakte lege for utredning og behandling.

Diagnosen stilles av hudlege etter en grundig sykehistorie og undersøkelse av huden. Ofte gjøres en såkalt isbittest. En kald isbit legges mot huden på underarmen for å se om det oppstår en reaksjon med utslett. Det kan være lurt å ta bilder av utbrudd og vise legen ettersom kuldeutslettet oftest blir borte når man kommer inn i varmen.

Det forsøkes ofte med allergitablett (antihistamin). Den kan også tas forebyggende, men ikke alle opplever at den virker. Noen kan også ha effekt av å prøve behandling med UV-lys. De som tidligere har hatt hevelse i hals eller alvorlige reaksjoner, bør vurderes av lege for en adrenalinsprøyte, EpiPen eller Jext i beredskap.

Enkelte antidepressiva medikamenter kan ha effekt og utprøves om ikke noe annet virker.

• Kle på deg godt med varmt tøy på vinteren. Noen ganger om sommeren også om det er lufteanlegg der du oppholder deg.
• Tørk huden etter trening for å unngå at svetten fordamper og kjøler ned huden.
• Bad ikke alene. Innendørsbading kan også hos spesielt sensitive personer føre til elveblest og blodtrykksfall.

• svenska.yle.fi
• Norsk helseinformatikk
• Allergiguiden