Har nye hjertestartere bedre strømstøt?

Har moderne hjertestartere egentlig blitt bedre til å gi strømstøt de siste 10 årene?

Det korte svaret er at det grunnleggende prinsippet for hvordan moderne hjertestartere leverer et defibrilleringsstøt, har vært etablert i nærmere 30 år.

Det store teknologiske gjennombruddet kom med overgangen fra monofasiske til bifasiske strømstøt. Allerede i 1996 ble de første kommersielle bifasiske hjertestarterne for bruk av publikum introdusert.

Dagens moderne hjertestartere bygger fortsatt på denne teknologien, med bifasiske bølgeformer som tilpasses pasientens elektriske motstand (impedans) for å sikre effektiv levering av strømstøtet.

Teknologien har naturligvis blitt videreutviklet siden den gang. Men har de siste årenes nyvinninger gjort selve strømstøtet vesentlig mer effektivt?

Hva sier de internasjonale retningslinjene?

I de nyeste retningslinjene fra European Resuscitation Council (ERC 2025) står det:

«There is no evidence that one biphasic waveform or device is more effective than another.»

Med andre ord: Det finnes ikke tilstrekkelig klinisk dokumentasjon for å fastslå at én bifasisk bølgeform eller ett defibrillatorapparat (hjertestarter) generelt er mer effektivt enn andre når det gjelder selve defibrilleringen.

ERC viser samtidig til at bifasiske strømstøt allerede har svært høy effektivitet når det gjelder å avslutte ventrikkelflimmer (VF).

For den etablerte bifasiske bølgeformen Biphasic Truncated Exponential (BTE) rapporteres det om en førstesjokksuksess på 86–100 % ved energinivåer på 150–200 joule.

Det er viktig å understreke at førstesjokksuksess her betyr at ventrikkelflimmeren avsluttes etter første strømstøt. Det er ikke nødvendigvis det samme som at pasienten får tilbake normal hjerterytme, spontan blodsirkulasjon eller overlever.

Interessant nok kom ERC med den samme hovedkonklusjonen allerede i sine retningslinjer fra 2015. Også den gang ble det rapportert svært høy førstesjokksuksess for etablerte bifasiske bølgeformer.

Så hvor ligger den teknologiske utviklingen?

De største forbedringene de siste årene handler i stor grad om alt som skjer rundt selve strømstøtet:

✅ Bedre rytmeanalyse og signalbehandling
✅ Teknologi som på enkelte modeller kan analysere hjerterytmen under brystkompresjoner
✅ Løsninger som kan redusere avbrudd i hjerte-lunge-redning (HLR)
✅ Bedre veiledning og tilbakemelding til brukeren
✅ Automatiske selvtester og digital overvåkning
✅ Bedre muligheter for å sikre at hjertestarteren faktisk er tilgjengelig og klar til bruk

Dette er viktig teknologisk utvikling som kan bidra til et bedre behandlingsforløp og gjøre det enklere å bruke en hjertestarter i en kritisk situasjon.

Men det betyr ikke nødvendigvis at selve strømstøtet fra en ny hjertestarter er vesentlig mer effektivt enn fra en velfungerende bifasisk hjertestarter produsert for 10 år siden.

Betyr det at eldre hjertestartere er like gode som nye?

Ikke nødvendigvis.

Selv om den grunnleggende defibrilleringsteknologien er velutviklet, kan nyere modeller ha funksjoner som gir fordeler for brukeren, vedlikeholdsansvarlige og den samlede beredskapen.

Riktig behandlingsalgoritme og elektrodeplassering er avgjørende

For eldre hjertestartere er det viktig å kontrollere at apparatet følger anbefalte retningslinjer for gjenoppliving. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) anbefaler ett strømstøt etterfulgt av tre minutter HLR før ny rytmeanalyse. Eldre apparater som fortsatt er programmert til å gi tre støt etter hverandre, bør derfor oppdateres eller vurderes for utskifting.

Men det er ikke bare teknologien som avgjør hvor effektivt et strømstøt blir.

God kontakt mellom elektrodene og huden, samt korrekt elektrodeplassering, er avgjørende for at strømmen skal ledes effektivt gjennom brystkassen.

Brystkassen bør tørkes dersom den er våt, og kraftig hårvekst bør fjernes dersom den hindrer god kontakt mellom elektrodene og huden. Elektrodene skal plasseres direkte på huden, slik illustrasjonene på elektrodepakningen viser. 

Dette er enkle, men viktige tiltak som kan bidra til effektiv defibrillering.

En hjertestarter må også være i forsvarlig teknisk stand. Batterier og elektroder må være innenfor produsentens angitte bruksperioder, nødvendige kontroller må gjennomføres, og produsentens anvisninger for bruk og vedlikehold må følges.

Alderen på hjertestarteren alene forteller derfor ikke om den bør byttes ut. Det avgjørende er blant annet teknisk tilstand, produsentens anvisninger, driftssikkerhet og om apparatet fortsatt kan vedlikeholdes på en forsvarlig måte.

Kanskje bør vi rette mer av oppmerksomheten mot tilgjengelighet?

Vi skal naturligvis fortsette å utvikle bedre hjertestartere. Teknologiske fremskritt er viktige, og nye løsninger kan bidra til å redde flere liv.

Men kanskje ligger noe av det største forbedringspotensialet i dag i å sørge for at flere hjertestartere faktisk kan brukes når behovet oppstår?

Ikke bare i hvilken hjertestarter som er nyest, men i hvor raskt strømstøtet kan gis, hvor enkelt apparatet er å bruke, og ikke minst om hjertestarteren er tilgjengelig, vedlikeholdt og klar den dagen noen trenger den.

En viktig del av denne beredskapen er også at hjertestarteren er registrert i det offentlige Hjertestarterregisteret på 113.no, slik at AMK-sentralene kan bidra til å finne tilgjengelige hjertestartere ved en hjertestans.

For ved hjertestans er det ikke nødvendigvis den nyeste hjertestarteren som redder liv.

Det er hjertestarteren som er tilgjengelig, fungerer og blir brukt i tide.

Kilder

1. European Resuscitation Council Guidelines 2025 – Adult Advanced Life Support, avsnittet «Energy levels», side 22.
   https://www.erc.edu/media/vedoa2ga/gl2025-05-als-e.pdf

2. European Resuscitation Council Guidelines 2015 – Adult Advanced Life Support, avsnittet «First shock».
   https://ercguidelines.elsevierresource.com/european-resuscitation-council-guidelines-resuscitation-2015-section-3-adult-advanced-life-support/fulltext

3. Philips (2016) – 20th anniversary of the first public access AED, Heartstream ForeRunner.
   https://www.usa.philips.com/a-w/about/news/archive/standard/news/press/2016/20160922-Philips-celebrates-20th-anniversary-of-its-first-AED-designed-for-public-access-with-campaign-to-raise-awareness-of-sudden-cardiac-arrest.html