Koronavaksine er ikke ensbetydende med immunitet for transplanterte

Jeg har ikke sett dem nå på to år, og det inkluderer også stedatteren min. Det er veldig, veldig ... det er vanskelig

sier Burns, som bor i Austin, Texas.

Men da forskere ved Johns Hopkins analyserte blodet hennes, kunne de ikke spore noen antistoffer mot koronavirus. "Jeg hadde ingen respons overhodet," sier hun. Så hun spurte legene: "Betyr dette at jeg ikke har noen beskyttelse?" Og svaret jeg fikk var: "Det betyr at du kanskje ikke har noen beskyttelse. Du bør handle etter den antagelsen." 

Og hun er ikke den eneste.

Normalt liv?

For de fleste gir COVID-19-vaksiner lovnader om retur til noe som ligner på det normale livet. Men for hundretusener av mennesker i USA som har et transplantert organ, er det en annen historie. Dette inkluderer Burns, som fikk en dobbel lungetransplantasjon for snart fem år siden. Ny forskning publisert denne uken i det medisinske tidsskriftet JAMA, antyder at mange transplanterte kanskje ikke oppnår samme beskyttelse av vaksinasjon, selv etter to doser.

"Hos 46 prosent av de transplanterte pasientene har man ikke kunnet spore antistoffrespons av vaksinen etter to doser,» sier Dr. Dorry Segev. Han er transplantasjonskirurg ved Johns Hopkins og en av forfatterne av forskningsartikkelen. De så på antistoffresponsen etter fullvaksinasjon med Moderna- og Pfizer-injeksjoner hos mer enn 650 transplantasjonsmottakere. Burns var en av dem.

En av tingene vi virkelig prøver å understreke overfor transplantasjonspopulasjonen er at vaksinasjon ikke er ensbetydende med immunitet, sier Segev.

Og selv hos transplanterte pasienter som genererte en antistoffrespons fra vaksinen, sier han at, "den er mindre robust enn hos mennesker med et intakt immunforsvar."

Å unngå organavstøtning krever livslang immunsuppresjon

Valen Keefer har i det minste vist antistoffrespons og anser seg selv som heldig. Den nå 38 år gamle kvinnen har gjennomgått, ikke en, men to organtransplantasjoner - en nyretransplantasjon da hun var 19 og den andre transplantasjon for tre år siden, da leveren begynte å svikte. Som alltid etter transplantasjoner, er Keefer på et livslangt regime med sterke daglige doser av immunsupprimerende medisiner for å forhindre at kroppen hennes avstøter disse organene.

Nettopp denne uken mottok Keefer testresultater som viste at kroppen hennes har produsert antistoffer som svar på både den første og andre dosen av COVID-19-vaksinen - selv om hennes respons var svakere enn den som ble sett hos mennesker med normalt immunforsvar.

"Jeg er takknemlig," sier hun. "Jeg følte meg nesten stolt av kroppen min. Hvis jeg som har vært gjennom to forskjellige transplantasjoner og kroppen min fremdeles kunne produsere antistoffer, så er det håp for andre."

Men Keefer er også forvirret over hva resultatene betyr når det gjelder hennes evne til å bevege seg trygt rundt i verden. "Jeg synes det er veldig vanskelig å finne tilbake til en slags normalitet," sier hun. "Transplanterte, som meg, vi er ikke sikre på hva vi skal gjøre."

Hva med andre immunsvekkede pasienter?

Vaksineutviklingsforsøkene inkluderte ikke transplanterte, så forskere prøver nå å fylle ut de blanke feltene - og ikke bare for disse pasientene. Millioner av mennesker i USA lever med lavt immunforsvar. Noen har medisinske tilstander som undertrykker immunforsvaret. Andre har tilstander som revmatoid artritt eller inflammatorisk tarmsykdom som krever at de bruker medisiner som også kan dempe immunresponsen deres av COVID-19-vaksiner på forskjellige måter.

For eksempel fant Segevs studie at transplanterte vil ha redusert respons på vaksinasjon hvis de tar en type medikamenter kalt antimetabolitter. (Denne medikamenttypen inkluderer mykofenolat, azatioprin og metotreksat, medisiner som også er foreskrevet til noen pasienter som har revmatoid artritt eller lupus.) Disse stoffene blokkerer aktivitet i B-cellene - immunsystemets antistoffabrikker.

Andre studier har vist redusert antistoffrespons hos pasienter som tar Rituximab, en monoklonal antistoffbehandling som også retter seg mot B-celler og brukes til å behandle noen kreftformer og autoimmune sykdommer.

"Vi vet med sikkerhet at medikamenter som dette slår ut B-cellene dine... Og da kommer det ikke som en overraskelse at disse pasientgruppene ikke responderer normalt på vaksinene," sier Ghady Haidar, en infeksjons- og transplantasjonslege ved University of Pittsburgh Medical Center.

Imidlertid sier han at det er så mange immunsupprimerende medikamenter i bruk at det, uten mer forskning, er for tidlig å vite hvilke doser av hvilke medisiner i hvilken kombinasjon som for alvor spolerer fordelene med COVID-19-vaksinasjon.

Diagnosen man bruker medisinene mot utgjør også en forskjell. For eksempel har Segevs forskning funnet at COVID-19-vaksinen hadde større sannsynlighet for å fungere hos pasienter med revmatiske og muskelskjelett sykdommer, enn hos organtransplanterte. Og mens Haidars team ikke klarte å oppdage antistoffer hos 46% av pasientene med blodkreft etter to doser av enten Pfizer- eller Moderna-vaksinene, har forskere i Storbritannia funnet at pasienter med kreftsvulster responderer godt etter den andre dosen.

Alt dette kan gjøre immunsvekkede mennesker desperate etter å vite om nettopp de responderte på COVID-19-injeksjonene de nylig mottok, men Haidar og andre eksperter NRP snakket med, anbefaler ikke at de ser etter antistofftester alene - delvis fordi de kommersielle testene som er tilgjengelige kanskje ikke måler det som skal måles, men også fordi forskere fremdeles ikke har funnet ut hvilket nivå av antistoffer som kreves for full beskyttelse.

En ekstra sprøyte underveis?

Akkurat nå, sier Haidar, er det beste rådet han kan gi pasientene sine å bli vaksinert - men fortsett å leve forsiktig og følge de samme forholdsregler som før. Bruk av ansiktsmaske og fysisk distansering, er svaret. Og bare anta at du ikke er beskyttet, råder han. "Jeg vet at det er kjipt, men dette er alt som kan tilbys nå."

Han håper og forventer at rådene til slutt vil endres ettersom forskningen som kommer nå utforsker hvilke faktorer som påvirker måten vaksiner fungerer på hos immunsvekkede pasienter. For eksempel begynner forskere å se nærmere på om COVID-19-vaksinen kan generere en respons i andre deler av immunsystemet - slik som blant T-celler - som de bare ikke har oppdaget ennå.

"Det er absolutt mulig, selv om du ikke har noen antistoffer, at immunforsvaret er klart og venter på å respondere når SARS-CoV-2-viruset kommer, eller at det faktisk kan være en aktiv immunrespons som er skjult i bakgrunnen, "sier Dr. Elad Sharon, immunforsker ved National Cancer Institute.

Det er også mulig at å gi immunsvekkede pasienter en tredje dose av en vaksine - i hovedsak et boosterskudd - vil fremkalle en bedre antistoffrespons. I forrige måned anbefalte helsepersonell i Frankrike at alvorlig immunkompromitterte pasienter fikk en tredje dose av Pfizer- eller Moderna-vaksinene. Dette er for øyeblikket ikke godkjent i USA, men Sharon sier at han til slutt håper å få teste dette. I mellomtiden søker noen immunkompromitterte pasienter allerede om å få tredje skudd på egenhånd. Det inkluderer Burns.

"Jeg ringte nettopp og forklarte situasjonen, og farmasøyten ga meg Johnson & Johnson-vaksinen, "sier Burns. Hun hadde blitt vaksinert tidligere med Moderna-vaksinen, men byttet til J&J for den tredje dosen i håp om å få frem en antistoffrespons ved å blande og matche vaksiner, en strategi omfavnet av noen helsebyråer i Europa. «Vi krysser fingrene for at det virker» sier Burns. Som en del av Johns Hopkins-studien vil hun få testet nivåene av antistoffer mot koronavirus igjen neste uke.

Skjønt, foreløpig er hun fortsatt ekstra forsiktig og unngår å eksponere seg for koronavirus - hun er fortsatt mest hjemme i disse dager. Bortsett fra de hun bor sammen med, møter Burns bare mennesker over Zoom. Når hun drar ut for en rask tur til matbutikken, bruker hun dobbel ansiktsmaske. Bruk av ansiktsmaske er en kjent vane fra de første månedene etter transplantasjonen i 2016, da risikoen for avstøtning og infeksjoner var høyest, med høyere doser immunsupprimerende medisiner. I de senere årene, frem til pandemien slo til, hadde hun vært i stand til å leve et mye mer aktivt liv, med middager ute, innendørs treningskurs og reiser.

For øyeblikket sier forskere at den beste sjansen for Burns og andre, for å beskyttes mot å få COVID-19, er at alle andre rundt dem blir vaksinert.

"Det er enda en grunn til at alle i USA bør vaksinere seg," sier Segev, "fordi kroppen din kan produsere en immunrespons for å beskytte både deg og alle rundt deg - slik at mennesker med kropper som ikke kan produsere en immunrespons, på et vis kan beskyttes. "

Keefer kaller dette samfunnsansvaret for "prisen for god helse."

Hvis du er så heldig at du er helt frisk, sier hun, er prisen det å bidra til å beskytte deg selv og andre gjennom å ta vaksinen. Og det er alt du trenger å gjøre.