Psykisk helse
Psyken og fysikken henger tett sammen, og dette blir ekstra tydelig for oss når det ene svikter. Transplanterte har på et tidspunkt vært så syke som det er mulig å bli, for deretter å få et helt nytt fysisk liv. Overgangen er dramatisk og man må i etterkant - etter beste evne, finne en ny normal.
Imidlertid kan dette være utfordrende. Blant transplanterte finner vi en overhyppighet av angst, depresjon og PTSD. Studier som har sett på lungetransplanterte det første året etter operasjonen antyder at 30% av pasientene opplever alvorlig depresjon, 18% opplever panikklidelse og 15% oppfyller kriteriene for posttraumatisk stresslidelse.
Dette er høye tall, særlig når vi vet at slike utfordringer gjør at folk isolerer seg og lever passivt. Det får ekstra store konsekvenser når vi vet at mangel på fysisk aktivitet påvirker helsen, og til og med overlevelsen, blant transplanterte.
Også friske, uten helsemessige unnskyldninger, vil til tider mangle motivasjon til trening og aktivitet. Det er normalt. Men terskelen for å bevege på seg blir høyere jo dårligere det står til psykisk.
Funksjonsevnen påvirkes direkte av psykisk uhelse og forskning viser at spesielt depresjon, i stor grad påvirker prognosen. Det er derfor viktig at man selv oppsøker hjelp (fastlege) hvis man føler seg «tung», selv om man ikke føler seg «psyk». Man kan - gjennom eget initiativ, få tilgang til psykolog eller lignende som kan bistå når man sliter. Hjelp til å utvikle mestringsstrategier har vist seg å bedre psykisk helse og livskvalitet, samt øke funksjonsevnen hos pasienter. I ytterste konsekvens kan dette være livreddende.