Søvnproblemer
Organtransplanterte har økt risiko for å sove dårlig
Bruken av Prednisolon, Cellcept og Prograf har søvnløshet som kjent bivirkning. I tillegg har svært mange organtransplanterte tilleggsdiagnoser som kan bidra til søvnproblemer.
Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom søvnproblemer og depresjon, angst, smerter og fatigue. Særlig smerter viser seg å ha en negativ innvirkning på søvnkvaliteten. Til tross for at forskere har avdekket at søvnløshet er et kjent problem for transplanterte, blir dette ofte ikke oppdaget eller behandlet.
Insomni kjennetegnes av dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn, tidlig morgenoppvåkning eller at man opplever at søvnen er av dårlig kvalitet. Noen opplever alle disse søvnplagene, mens andre sliter kun med et av symptomene, for eksempel innsovningsvansker. På dagtid er man gjerne trøtt, har problemer med å konsentrere seg, opplever at humøret svinger og liknende. Man fungerer rett og slett dårligere. Dette fører igjen til at det blir tyngre å utføre daglige gjøremål, og for transplanterte, som er helt avhengige av å ta vare på helsen, så kan dette bli et stort problem.
De fleste pasienter med søvnforstyrrelser (insomni) blir i dag behandlet med sovemedisiner, til tross for at behandling uten medisiner anbefales som førstevalg. Forskning viser at det er hyppig bruk av sovemedisiner og beroligende medikamenter også i den transplanterte gruppen, men at disse har større utfordringer enn de som ikke benytter denne typen medisiner. Det ser sånn sett ut til at tradisjonelle sovemedisiner eller beroligende, ikke er effektivt eller tilstrekkelig behandling mot søvnproblemer i denne gruppen.
Sovemedisiner kan være nyttige ved kortvarige søvnplager, så det er ved langvarig bruk disse ikke ser ut til å hjelpe. En viktig grunn til det er at effekten av sovemedisinene vanligvis taper seg raskt. Etter noen ukers bruk er effekten på søvn ofte dårlig, og det er fare for å bli avhengig av tablettene.
Det er også viktig å påpeke at det finnes medikamenter som kan være effektive ved langvarig insomni, uten disse bivirkningene. Dette dreier seg om medikamenter som har søvnighet som bivirkning.
Ved langvarige søvnproblemer anbefales allikevel generelt ikke-medikamentell søvnbehandling, som ofte kalles "kognitiv atferdsterapi for insomni". Behandlingsformen er beskrevet mer i detalj i artikkelen "Behandling av langvarige søvnproblemer uten medisiner" (helse-bergen.no). Over 80 prosent av de med insomni som følger et slikt strukturert behandlingsopplegg, forventes å få forbedret søvn. Denne effekten ser også ut til å vedvare etter endt behandling. Tilbakemeldinger fra organtransplanterte tyder på at psykologhjelp kan være veien å gå.
Insomni kan få en rekke alvorlige konsekvenser for helsen, både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig at de som strever med søvnen får hjelp til disse problemene.