Når du anstrenger deg puster du fortere og kraftigere enn ellers slik at luftveiene kjøles ned. Det kan føre til anstrengelsesutløst astma. Det er stort sett yngre mennesker som har denne formen for astma, og som regel opptrer den i tillegg til vanlig astma.
Vanligvis puster vi gjennom nesen, der luften blir varmet opp, fuktet og renset. Ved hard fysisk aktivitet puster vi derimot som regel gjennom munnen. Det gir økt avkjøling av luftveiene og påfølgende irritasjon i slimhinnen. Resultatet er at luftveiene trekker seg sammen og at passasjen snevres inn slik at det blir tyngre å puste.
Studier viser at mellom 70 og 80 prosent av de som har astma, og som ikke får betennelsesdempende behandling (kortison til inhalasjon), også har anstrengelsesutløst astma. I en stor barneundersøkelse i Norge ble det funnet anstrengelsesutløst astma hos 37 prosent av barna som hadde påvist astma.
Den hyppigste kroniske sykdommen hos barn. Ca 5 % av den voksne befolkningen har astma.
For å gi råd om best mulig behandling trenger vi å stille deg noen spørsmål.
Symptomene kan variere avhengig av luften som pustes inn. Tørr luft gir for eksempel mindre avkjøling av slimhinnen enn luft med høy luftfuktighet ved samme temperatur. Dermed får du kanskje ikke astmasymptomer når du er på fjellet i minus to kuldegrader, men reagerer hvis du er ved kysten i tre plussgrader. Grunnen er at fuktig luft avkjøler slimhinnen mer enn tørr luft.
Plagene ved anstrengelsesutløst astma oppstår vanligvis mot slutten av treningen eller 5 til 15 minutter etterpå, og kan vare fra noen få minutter til en time.
Typiske plager er
For å finne ut om du har anstrengelsesutløst astma går du gjennom en lungefunksjonstest (spirometri) mens du slapper av. Deretter gjøres en såkalt provokasjonstest mens du anstrenger deg, for eksempel ved løping i trapper eller på tredemølle. For mindre barn vil aktiv lek kunne gi tilsvarende utbytte.
Aktiviteten skal være såpass anstrengende at du får en betydelig pulsøkning, og de siste minuttene skal du forsøke å komme opp i 85–90 prosent av maksimal puls (95 prosent hos toppidrettsutøvere).
Hvis testen etter anstrengelsen viser at motstanden i luftveiene har økt med ti prosent eller mer, betyr det at du har anstrengelsesutløst astma. Får du astmasymptomer bare når du er ute i kuldegrader bør testen utføres på en kald dag eller ved bruk av kald luft.
Den vanligste behandlingen er med såkalte korttidsvirkende medikamenter som beta2-agonister som åpner opp de trange luftveiene og gir rask effekt. Disse bør du ta 15–20 minutter før du går i gang med aktiviteten.
Virkningen varer inntil to timer. Hvis du planlegger en mer langvarig aktivitet kan du vurdere å bruke hurtigvirkende medisiner underveis.
Når du har astma er det ekstra viktig å drive regelmessig fysisk aktivitet. Det gir deg også bedre kontroll på sykdommen. Derfor er mestring av anstrengelsesutløst astma en viktig målsetting i behandlingen.
Flere studier viser klart at fysisk trening hos personer med astma gir bedre oksygenopptak og yteevne, og at det ikke har noen negativ påvirkning på sykdommen – snarere tvert imot.
Jo bedre kondisjon du får, desto kraftigere fysisk aktivitet tåler du uten at du får symptomer. Studier viser også at du reduserer astmasymptomene og risikoen for sykehusinnleggelse etter hvert som du kommer i bedre kondisjon. Mye tyder dessuten på at fysisk aktivitet kan virke gunstig på den videre utviklingen av astmaen.
For å få fullt utbytte av treningen må astmaen behandles riktig. Behandlingen inkluderer både fast, forebyggende betennelsesdempende behandling (kortison til inhalasjon) og medisinering i forkant av aktiviteten.
Anstrengelsesutløst astma kan føre til store sosiale begrensninger, særlig for barn og ungdom hvor fysisk aktivitet og lek er en betydelig del av en naturlig livsutfoldelse. I en amerikansk, nasjonal undersøkelse fant de at rundt 30 prosent av barn med astma ble hemmet under fysisk aktivitet, mot fem prosent i resten av barnegruppen.
Det er også studier som viser at redusert fysisk aktivitet påvirker selvbildet og personlighetsutviklingen hos barn med astma. Barn som ikke deltar i varierte fysiske aktiviteter på grunn av nedre luftveisplager får en nedsatt livskvalitet fordi de føler seg utelatt, ikke strekker til og har mer fravær fra skolen.
Ved tidlig tiltak og oppstart av tilpasset astmabehandling med kortison til inhalasjon, kan barn og unge kontrollere astmaen selv og delta i aktiviteter på lik linje med jevnaldrende lungefriske barn.
Lodrup Carlsen KC, Haland G, Devulapalli CS, Munthe-Kaas M, Pettersen M, Granum B, et al. Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy. 2006;61(4):454 - 60. Epub2006/03/04.
Strunk RC, Mrazek DA, Fukuhara JT, Masterson J, Ludwick SK, LaBrecque JF. Cardiovascular fitness in children with asthma correlates with psychological functioning of the child. Pediatrics 1989; 84: 460 – 4.)
Kojima N, Ohya Y, Futamura M, Akashi M, Odajima H, Adachi Y, et al. Exerciseinduced asthma is associated with impaired quality of life among children with asthma in Japan. Allergol Int. 2009;58(2):187-92. Epub 2009/02/26.
Vahlkvist S, Inman MD, Pedersen S. Effect of asthma treatment on fitness, daily activity and body composition in children with asthma. Allergy. 2010;65(11):1464-71.Epub 2010/06/19.
Storms WW. Review of exercise-induced asthma. Med Sci Sports Exerc. 2003;35(9):1464-70. Epub 2003/09/16.
