Kosthold og oppskrifter

Banandietten, blodtypedietten, halleluja-dietten, huleboerdietten, tretimersdietten...

Det mangler åpenbart ikke på muligheter til å spise seg sunn og lekker (sigarett-dietten som var populær på 1920-tallet er heldigvis fortrengt).

Men overfloden av til dels motstridende dietter som alle påstås å være best for helsa skaper et forvirrende bilde av hva man egentlig bør spise og ikke spise. Men hva er egentlig best for helsen? Dette ønsket to amerikanske forskere å komme til bunns i, og gikk derfor gjennom de mest populære diettene som påstås å være bra for helsen ⁽¹⁾. Hva kom de frem til?

De fant at dersom man med ordet «diett» mener et spesifikt sett med strenge kostholdsprinsipper, finnes det ingen som er best for helsen. Men hvis man med «diett» i stedet mener et mer generelt og mindre strengt kostholdsmønster, er svaret et tydelig ja!

Det beste kostholdet ser ut til å bestå av ekte mat, for det meste plantematvarer, i moderate mengder.

Sunne likhetstrekk

Forskerne analyserte blant annet dietter med både lite og mye karbohydrater, det tradisjonelle asiatiske kostholdet med svært lite fett, det mer fettrike middelhavskostholdet, det såkalte “steinalderkostholdet” som utelukker korn og melkeprodukter, og anbefalinger fra helsemyndighetene. Disse diettene virker til tider motstridende, men de har også flere likhetstrekk:

Maten som anbefales er i hovedsak lite bearbeidete råvarer, kommer i hovedsak fra planteriket – grønnsaker, frukt, bær, nøtter og belgvekster – og inneholder lite tilsatt sukker og raffinert stivelse (slik som siktet mel med lite fiber).

De foretrukne fettkildene er planteoljer, fisk og nøtter, mens magert kjøtt er en god proteinkilde.

Med andre ord ser det beste kostholdet ut til å bestå av ekte mat, for det meste plantematvarer, og moderate mengder.

Tilfeldigvis - og heldigvis - er et slikt kosthold også bra for andre dyrearter og miljøet rundt oss, skriver forskerne ⁽¹⁾. 

Dokumentert effekt

Slike kostholdsmønstre gir rikelig med vitaminer og mineraler, riktige typer fett og karbohydrater, og er godt dokumentert å være langt bedre for helsen enn et typisk “vestlig” kosthold med mye rødt og bearbeidet kjøtt og produkter med mye tilsatt sukker, salt og fett.

En nyere kunnskapsoppsummering fra 2020 har funnet lignende resultater, hvor de så at vektnedgang og andre gunstige effekter som lavere blodtrykk, kunne komme både fra et kosthold med mindre fett, men også med mindre karbohydrater ⁽²⁾. Vektnedgangen varte derimot ikke etter 12 måneder, men gunstige effekter på hjertehelsen varte lengre enn 12 måneder med et middelhavskosthold ⁽²⁾.

Små skritt er bedre enn ingenting

Naturligvis er vi alle forskjellige og har ulike behov. Et sunt liv inneholder balanse, også med tanke på kostholdet. Det er rom for kaker og såkalte "usunne" matvarer også. Dette forutsetter at hoveddelen av kostholdet fortsatt består av sunne og mest mulig uraffinerte matvarer og at vi ikke spiser for mye totalt.

Dessverre ligger det i underbevisstheten til mange av oss at sunn mat ikke smaker så godt. Det finnes et hav av gode oppskrifter der ute som gjør fisk, frukt og grønnsaker til å smake like godt som andre mindre sunne matvarer. Finn smaker og matretter du trives med, og som er realistisk for deg å lage. Det er ikke noe vits i å vite hva det sunneste kostholdet er om man ikke klarer å spise det.

Du trenger heller ikke å gjøre alt på én gang. Start med å fylle halvparten av middagstallerkenen din med grønnsaker, det er utgjør i seg selv et godt grunnlag.

Kilder:

1. D.L Katz, S. Meller. Can we say what diet is best for health? Annual Review of Public Health 2014.
2. Ge, Long et al. Comparison of dietary macronutrient patterns of 14 popular named dietary programmes for weight and cardiovascular risk factor reduction in adults: systematic review and network meta-analysis of randomised trials. 2020.