Norge rundt med LHL

12. mars 2020, da Norge gikk i lockdown, var hjertetransplanterte Bente Waaler (53) fra Oslo var på Rikshospitalet på kontroll.

– Det var en uvirkelig følelse. Helt absurd! Det var en nervøs stemning på sykehuset, forklarer hun.

Bente skjønte at livet ikke skulle bli normalt igjen på lenge.

Hun ble født med en komplisert hjertefeil, hovedsakelig en klaffefeil. Før hun ble transplantert og fikk nytt hjerte for 22 år siden hadde hun hatt fire hjerteoperasjoner.

– Så jeg begynner å bli veteran, ler hun. - Hjertet har fungert fint. Jeg har fått et godt hjerte som passet bra til meg, sier hun.

Mer utsatt

Bente går på immundempende medisiner for å hindre avstøtning.

– Det gjør jo at vi er mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Man har jo et veldig lavt immunforsvar. Det er jo en risiko i forhold til korona.

Alle må jo være forsiktig nå, men som transplantert må man være ekstra forsiktig. Det kan bli ensomt noen ganger.

Man blir isolert når man ikke kan ha besøk som før, ikke dra på besøk og ikke være sammen med venner og familie.

Da Norge gikk i lockdown følte Bente mest på isolasjonen. Det var det mest utfordrende.

– Alt var så nytt og vi visste lite. Jeg var mer engstelig da. Jeg gikk ikke ut, heller ikke i butikken. Søsteren min handlet for meg. Hun kom og stod utenfor døra på god avstand. Det var stusselig når man ikke kunne be de inn. Jeg bor alene og har ingen barn. Da blir det ekstra ensomt.

Krevende isolasjon

For Bente har den største utfordringen vært det sosiale.

– Det er slitsomt å hele tiden tenke på å holde avstand og bruke munnbind. Men det som har vært det verste er at man ikke har det samme sosiale livet man hadde før. Det å ikke kunne møte venner og gå ut og ta en kaffekopp. Jeg kjente at ting ble ganske deprimerende på slutten av forrige bølge før sommeren. Nå er jeg ikke lenger fullt så engstelig. Nå vet vi litt mer. Selv om jeg fortsatt ikke har besøk og ikke er så mye sammen med folk, så våger jeg meg allikevel litt mer ut, sier hun.

Bente sitter i arbeidsutvalget i LHL Transplantert. De har opprettet et sosialt nettverk på Teams for medlemmene.

– Vi har en chatt hver onsdag med nettmøter for de som ønsker. Det er et stort behov for det og vi har fått mye tilbakemeldiger på at det har vært et viktig og bra initiativ.

Mange sitter alene og føler seg isolerte og ensomme. Da er det godt å ha andre i samme båt og prate med, som forstår situasjonen og problemet.

Viktig fellesskapsfølelse

Bente har vært medlem i LHL siden hun ble transplantert. Bente har sittet som styremedlem i ett år. Hun har og engasjert seg som Likeperson på Rikshospitalet, hvor hun en gang i uken, i normale tider, går på avdelingen for lunge -og hjerte og snakker med pasienter.

– Det er jo et stort behov og derfor vi startet opp på nett. Jeg håper vi kan starte opp igjen den jobben etterhvert.

Det er viktig for pasientene å se at det går an å ha et liv etterpå. Og ikke minst gi dem den fellesskapsfølelsen at det er flere i samme båt. Det er så viktig.

Bedre tider i sikte

Det har vært tøft å stå dette over tid, og Bente syns det var en stor nedtur da den andre bølgen kom.

– Det var deilig i sommer, når vi kunne være litt mer sosiale og aktive. Og så kom smitten igjen. Det var en nedtur. Mange tanker gikk gjennom hodet; Må jeg isolere meg helt igjen? Hva gjør jeg nå? Rent personlig så har jeg vært ganske rolig og lite redd. Jeg har gjort det jeg kan for å beskytte meg. Jeg har følt meg litt tryggere på ting. 

Les mer om interessegruppen LHL Transplantert