Norge rundt med LHL

– Dagene før jeg fikk mitt hjerneslag hadde jeg en merkelig hodepine som er vanskelig å beskrive. Den var så ulik alt jeg hadde hatt før og har hatt i ettertid. Jeg oppsøkte lege fordi jeg følte på meg at noe var alvorlig galt. Dette ble ikke fanget opp, og det ble avfeid med å være migrene. Jeg stolte på denne diagnosen, glad over å ha fått et svar. Det oppstå på grunn av dette en unødvendig alvorlig situasjon. Hjerneslaget ble forvekslet med migrene og diagnosen gjorde at behandlingen i starten forverret utfallet. I seg selv gjorde hjerneslaget stor skade, men kombinert med migrenemedisin og for sein behandling ble utfallet at jeg fikk en massiv hjerneblødning i tillegg til blodproppen. Blodproppen hadde kjørte seg fast i en blodåre i lillehjernen og kom seg ikke videre, skriver Lena.

– Konsekvensen var at størstedelen av venstreside i lillehjernen måtte opereres bort på grunn av de store skadene. 

– Jeg lever i dag med en halv lillehjerne. Lillehjernens høyre side har tatt over de fleste av funksjoner som ble borte på venstre siden, forteller hun.

Kjempet seg tilbake

Gjennom mange år har hun kjempet seg tilbake til hverdagen, trent seg opp, tatt utdanning som yrkesfaglærer, stiftet familie og fått to flotte barn. Hun har arbeidet i åtte år som veileder i en attføringsbedrift med tilrettelegging for mennesker med ulike behov. Det var et spennende arbeide, men opplevelsen av å ikke prioritere seg selv og egne behov ble stadig større. I år har derfor Lena skiftet beite, og hun jobber nå som livsgledekonsulent. Lena har bestemt seg for å arbeide for å bedre forholdene for slagrammede lokalt, men også for å øke informasjonen til befolkningen om at også unge rammes av hjerneslag, og om deres kamp for å komme tilbake til hverdagen. Lena skriver bok om sine erfaringer, denne vil komme ut i løpet av året:

Hjerneslag rammer så brutalt og dramatisk for den rammede selv og pårørende og det er viktig å rette fokus på dette.

Forskning viser at mange slagrammede sliter med å finne seg til rette i samfunnet etter et slag. Forventninger fra samfunnet rundt er den største utfordring. Det dreier seg om for høye forventninger i de tilfeller der en slagrammet ikke har synlige utfordringer, og for lave forventninger i de tilfeller der den rammede har synlige men. En annen stor utfordring for den slagrammede er forventninger til seg selv. En rammet har ofte for store krav til seg selv, noe som kan føre til at man presser seg selv for hardt. Dette kan igjen føre til at man tidligere enn nødvendig havner utenfor et yrkesliv. Dette er viktige tema som vil bli belyst i en kommende bok om hjerneslag, mener hun.

I tillegg til bokskriving har Lena de siste årene holdt foredrag om hvordan leve livet etter hjerneslaget. Hun har møtt mange i ulike sammenhenger: På videregående skoler, sykepleiere og andre helsearbeidere, for privatpersoner og andre som ønsker å høre om hvordan leve livet etter gjennomgått slag.

Det handler ikke om hva som skjer deg, men om hvordan du velger å la hendelsen påvirke livet ditt, sier den slagrammede livsgledekonsulenten fra Narvik. Livsmottoet har hjulpet Lena opp og frem, og noe av dette tar hun opp i foredragene sine.