Omstart etter bråstopp
Da Solvor fikk et hjerneslag som tok fra henne livet slik hun kjente det, måtte hun finne en ny strategi for å mestre livet.
– Vi må lede oss selv gjennom dette. Det er tøft. Jeg fikk denne bråstoppen og ble sittende og ikke mestre mye. Så, etter to år med masse tårer, sa jeg: Jeg savner glede og mening. Da måtte jeg spørre meg selv: Hva gir meg glede? Hva gir meg mening?
Min motivasjon nå er å lage en god dag, dag etter dag! sier Solvor Engen (57) fra Lillehammer, som ble hardt rammet av et slag i 2014. I dag brenner hun for å hjelpe andre og livsmottoet er «Lag en god dag».
Før slaget var Solvor rektor på Kringsjå skole i Lillehammer. Hun er i dag likeperson for Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter og jobber i Frivillighetssentralen med norskopplæring. Solvor har gjennom likepersonarbeid og foredrag hjulpet mange til å snu en negativ tankegang.
I årene etter slaget har hun i stor grad bygget seg opp igjen, gjennom motivert og målrettet innsats.
– Når jeg holder foredrag begynner jeg med å si at vi må huske at vi er forskjellige, selv om vi er i samme «slagskute». Tenk gjennom: Hva gir deg energi? I bunn for all mestring og motivasjon ligger energi. Det er helt overordnet. Jeg har en tavle på veggen som er delt inn i dager. Der planlegger jeg uken min, med det i hodet: Hva gir meg energi og hva tapper meg? Sier hun.
LHL Hjerneslag har en foredragsholder-bank, der er også Solvor med:
- Født: 1964
- Bostedskommune: Lillehammer
- Dekningsområde: Innlandet, men etter avtale når transportmuligheter tillater det
- Tidsbruk: Etter avtale
- Utstyr: Etter avtale
Bakgrunn
Omfattende hjerneslag som 50-åring i 2014. Tidligere lærer i 15 år og rektor i 8 år. Tidligere talsperson for LHL Hjerneslag Ung Oppland.
Tema for foredrag 1: Omstart etter bråstopp.
Tema for foredrag 2: mestring og motivasjon i min rehabiliteringsprosess.
Tema for foredrag 3: Psykiske utfordringer etter et omfattende hjerneslag.
Det handler om selvledelse
For Solvor har det vært mye sorg og mange tunge prosesser etter slaget. Men rehabiliteringsjobben må hun gjøre selv.
– Jeg må stå på selv. Jeg ser på det som sorgprosesser, og må bokstavelig talt legge ting bak meg. Jeg har måttet legge et langt yrkesliv bak meg. Nå ser jeg fremover. Jeg har antageligvis det verste bak meg. Bare den strofen liker jeg å tenke på.
Solvor Engen
Solvors pedagogiske erfaring og ledererfaring har vært viktig for å hjelpe henne gjennom de krevende årene.
Mye avhenger av vårt valg til holdning og handling. Vi velger mye mer enn vi tror.
Mestringsblomster
Solvor var på rehabilitering på Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter.
– Jeg har gode minner fra Skogli og fagligheten på personalet. En gang plukket vi «mestringsblomster». For hver mestring plukket vi en blomst, som vi satte sammen til en mestringsbukett. Ved ukens slutt var det fint å se på den fine buketten og tenke på hva jeg hadde mestret. Mestring for meg er rus! Jeg forbereder meg kognitivt når jeg skal gjøre noe som gir meg den fantastiske mestringsfølelsen. Jeg higer etter å oppleve den, sier Solvor.
– Hva gir glede og mening?
– Mine leveregler er: Den største gleden jeg kan ha er å gjøre andre glad. Og: Mening for meg er å være sammen med andre menneske. Når jeg planlegger dager så gjør jeg ting som gir meg glede og mening. Å glede andre kan være en telefon, hilse på et menneske du går forbi eller ta en kaffekopp sammen. Det er ikke så mye som skal til. Min jobb nå er å holde motet oppe. Man må stå på og lage en god dag! Jeg må passe meg for å ikke være provoserende positiv. Og det er viktig for meg å si at det som passer meg, trenger ikke å passe deg.
Kognitive skader
Solvor har mer kognitiv svikt enn hun først trodde.
– Å miste jobben var beintøft. Jeg elsket jobben som lærer og rektor og var sikker på at jeg skulle tilbake. Etterhvert måtte jeg forklare elevene at jeg hadde en hjerneskade som gjorde at jeg ikke husket så godt eller klarte å ha oversikt. Jeg ble henvist til en coach. Hun var en handlingens dame og ble min førerhund tilbake til en hverdag. Å akseptere at det ble hundre prosent uførepensjon tok mange år. Heldigvis fant jeg ordet SORG. Jeg må takle alt jeg har tapt, ensomhet og kjedsomhet. Det er en kamp og det kan være vanskelig å finne gleder. Derfor er mine gleder å glede andre.
Gjør gode valg!
– De tre første årene etter slaget så jeg bare hjemmesykepleiere og drosjesjåfører. Det ga meg ingen mening. Derfor tok jeg grep og flyttet til en omsorgsbolig på et bo -og omsorgssenter. Det ble for stusselig for meg å sitte hjemme alene når mannen min var på jobb. Så det var et riktig valg, selv om jeg drar ned aldersgjennomsnittet veldig, ler hun.
Solvor har savnet det psykiske perspektivet i rehabiliteringen.
Vi er alle blomster, og hverdagen vår er vårt jordsmonn. Jeg manglet alt i det jordsmonnet for å blomstre. Da jeg flyttet, blomstret jeg. Det lettet hverdagen til mine pårørende og beriket min hverdag.
– Jeg kan ikke tenke på mine utfordringer. De er der fra jeg står opp til jeg legger meg. Ingenting er lettvint for meg. Men jeg velger å ha fokus på det jeg får til. Det er nøkkelen!
Ny kortstokk på hånda
– Jeg har overlevd. Jeg sa ganske tidlig: «Et reddet liv skal leves!» Å leve for meg er å spille kortene sine. Jeg har fått en ny kortstokk på hånda og spiller med de kortene jeg har. Kortstokken er dårligere enn den jeg hadde før, men jeg spiller kortene mine. Hvis samfunnet skal bry seg om meg, så må jeg bry meg om samfunnet. Og tenk at jeg blir omtalt som en ressurs igjen! Det rører meg. Jeg skal ikke bare være slaget mitt. Jeg skal være Solvor.
Egentrening etter hjerneslag
Her vil pasienter og pårørende finne informasjon om både generelle treningsprinsipper og eksempler på trening i konkrete hverdagslige aktiviteter.