Norge rundt med LHL

Ragnhild levde et hektisk liv som forlagsredaktør i Cappelen Damm da livet tok en brå vending! Hun ble rammet av et sterkt hjerneslag, som viste seg å skyldes Endokarditt, en betennelse på hjertet. Over natten får hun lammelser i fot og arm og mister språket. De første ordene som kommer tilbake er ja og nei, men de kommer ut omvendt av det de skal. I løpet av noen dramatiske uker svever hun mellom liv og død.

Ragnhild står overfor sin livs største kamp: Å overleve. Etter nesten 50 dramatiske dager og en stor hjerteoperasjon, så handler alt om gjenopptrening.

Fakta om hjerneslag

• Oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen
• Rammer hvert år ca. 12 000 personer i alle aldre
• 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn
• Gjennomsnittsalder for kvinner er 76 år og for menn 72 år
• Ca. 85 prosent av hjerneslagene er infarkt (blodpropp) og ca. 15 prosent er blødning
• Vanlig årsak til død og hyppig årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg
• Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer, tidligere hjerneslag, røyking og diabetes er viktige risikofaktorer
• Sunn livsstil - med sunt kosthold, mosjon, røykestopp, vektkontroll og moderat alkoholforbruk - og behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer og diabetes, kan redusere risikoen for hjerneslag

Livet blir ikke som før. Ragnhild er ikke den samme. I årene som har gått siden slaget, har hun kjempet for å komme seg ut av rullestolen, lære og prate igjen, og finne tilbake til et normalt liv. I bloggen "Slagdama" har hun skildret hva en slik kamp innebærer av gleder, sorger og innsikter – deriblant det å akseptere at verken kropp eller sjel blir den samme igjen.

Jeg greide ikke å se mulighetene, bare begrensningene. Jeg valgte å isolere meg selv, og var full av skam over den jeg var blitt. Jeg hadde fokus på det umulige: Jeg ville bli en annen, en som løp ned trappene, gikk fort gjennom gangene og sprang ut i gatene, et menneske jeg hadde vært før.

Les også: Ikke allright med hjerneslag

Ikke alene

Hun oppdager at flere av ettervirkningene av slag ikke er unike for henne, men også rammer mange andre slagrammede, og andre som har vært igjennom alvorlig sykdom. Ettervirkninger som fatigue, språkproblemer på grunn av afasi, og de mørke dagene når depresjonen kommer og man innser at livet ikke blir slik som før.

• 

• 

• 

Jeg var ett av de menneskene som var like ved å gå under

 Engasjert i LHL

Engasjementet i LHL begynte litt tilfeldig.

– Det hadde gått noen år siden jeg i en alder av 35 år fikk hjerneslag. Jeg var tilbake på jobb i forlaget, da Tommy Skar tok kontakt og sa at LHL skulle begynne å engasjere seg på hjerneslag-området. Jeg likte tankene hans og da han spurte meg om jeg ville være med, så sa jeg ja.

Så da LHL Hjerneslag blir stiftet 8. februar 2016, er Ragnhild med. På åpningsarrangementet trekker helseministeren Ragnhild fram som et forbilde for andre med hjerneslag og deres pårørende gjennom bloggen "Slagdama" og også etter hvert utgitt bok.

– Da ble jeg både rørt og stolt, og veldig, veldig takknemlig. LHL Hjerneslag har siden vi startet opp blitt den største og mest slagkraftige slagorganisasjonen i Norge. Vi slagrammede, våre pårørende og helsepersonell har skapt den største og ledende brukerorganisasjonen for slagrammede.

Ragnhild var og med å stifte LHL Hjerneslag Ung Buskerud!

– Det er en del av det omfattende Ung-nettverket til LHL Hjerneslag. Vi holder til i andre etasje til LHL Lier og Drammen i Drammen, forteller hun.

Les om nettverket LHL Hjerneslag Ung

Hvordan de siste årene har vært?

LHL Hjerneslag har nå eksistert i vel 5 år. Og det har vært 5 år med oppoverkurve. Det begynte med at jeg satt som eneste bruker medlem i fagrådet i LHL Hjerneslag (det er nå nedlagt), sammen med andre pårørende, en logoped, to medisinske eksperter og Tommy. Vi fikk fram saker vi mente at LHL Hjerneslag skulle ta fatt i. Det var kjempespennende å få lov til å være med på, sier hun.

Så blir hun valgt inn som vararepresentant i sentralstyret i LHL, etter hvert med fast møterett.

– Å komme inn i det øverste LHL hadde jeg stor respekt for! Nå har nettopp vi i "Interessepolitisk Utvalg" sendt ut til høring LHL interessepolitisk program. Det er blitt kort og tydelig, og der er, for første gang, LHL Hjerneslag godt implementert! Det er blitt et dokument vi i utvalget er stolte av! Så mens vi i LHL Hjerneslag på forrige landsmøte var mest som hodeløse høns, så er vi nå en kjempegjeng med stor kompetanse, som sitter i LHL og i LHL Hjerneslag rundt omkring i landet.

Fanesaker hun brenner for!

Ragnhild er brennende opptatt av å gjøre en forskjell. Et fokusområde og forebyggende tiltak hun brenner for er sunt kosthold.

– Hjerneslag kan jo til en viss grad unngås. Det er delvis en livsstilssykdom.

LHLs kosthold tanke passer som hånd i hanske inn i min egen matfilosofi. Jeg sier: Spis mer grønt! Lag maten fra bunnen av! Spis mer fisk! Spis kylling i stedet for storfekjøtt! Og olivenolje i stedet for fløte og smør, sier hun engasjert.

Ragnhild har og skrevet manus til en kokebok med tittelen "Enarmet mat".

– Den tar opp ulike utfordringer vi som er enarmede har, og den gir løsninger. Sunn mat ikke behøver være kjedelig!

Korona har og, naturlig nok, vært et fokusområde det siste året.

– Covid-19 pandemien har vist hvor sårbare vi er. Covid-19 har demonstrert at smittsomme sykdommer når som helst rammer hvilket som helst land, og rammer oss alle. Så det ønsker jeg å ha et fokus på.

PT på blå resept

– La oss begynne med å slå det fast: Alle slagrammede har rett til en fysioterapeut. Men la oss ta steget enda litt lenger og si at det skal være et mål at alle slagrammede skal få en personlig trener på blå resept. Jeg ville aldri ha blitt så vel fungerende som jeg har blitt uten årevis med personlig trener, sier hun og legger til:

– Å ha en personlig trener er dyrt. Man blir ikke rik av å ha fått et hjerneslag. For den unge og slagrammede er det mange som ikke kommer tilbake til jobben sin. Heller ikke mange pårørende greier å ta vare på jobben sin og må si opp. De har i alle fall ikke råd til en ekstrautgift på 5000 kroner per måned. For de unge og slagrammede er det å ha en PT ved siden av seg, en som forstår problemet og som kan presse dem til å ta et ekstra steg fremover, viktig for det en skal yte når en skal tilbake i en eller annen form til samfunnet igjen, sier hun.

• 

• 

• 

Ingen vet hva livet bringer. Og når det tar en brutal vending som endrer livet slik vi kjenner det, så kommer krefter og en omstillingsevne man ikke trodde man hadde. For Ragnhild ble veien videre helt annerledes, men en bok utgitt og en i ermet, og et brennende engasjement for å hjelpe andre, så gjør hun en stor forskjell, både i sitt og andres liv.

Boken "Slagdama. Livet er egentlig allright" er utgitt ved Pax Forlag og kan bestilles her.

Livet slår oss overende, men vi velger selv om vi skal bli liggende, eller reise oss. Jeg valgte å reise meg, og haltende gå videre. Gjennom en lang og tøff prosess, så ser jeg i dag på nytt livet som fullt av muligheter.

 Råd fra en slagrammet:

1. Legg en plan og sett deg et eller flere mål.
2. Ha en skrivebok, der du noterer den fysiske opptreningen. Slik vil du se fremgangen. Og fremgang gjør at du opplever mestring.
3. Feire de små seirene i hverdagen. Et urealistisk mål skaper ingen mestring.
4. Fokuser på det som fungerer bra, for eksempel på den siden av kroppen som er frisk. Ikke fokuser på det som ikke fungerer. Det gir det motsatte av mestring.
5. Hvis du lider av fatigue, sov mens du kan og har behov for det. Ikke vær redd for å ta en liten strekk midt på dagen.
6. Lær å se på en utfordring som noe positivt. Våg å trå ut av komfortsonen, da får du fremgang.
7. Ikke la en dårlig dag ødelegge for resten av måneden.
8. Ikke velg isolasjonen, men ha et mest mulig aktivt liv.
9. Tren jevnlig og vær i fysisk aktivitet.
10. Drikk alkohol med måte.
11. Unngå stress.
12. Spis sunt.
13. Bli realistisk om hvor mye du kan gjøre i løpet av en dag. Få mestring!
14. Vær tålmodig med deg selv – bygg stamina. Stamina er latinsk for styrke, utholdenhet og kraft – men gjør det sakte. For husk, Ting Tar Tid.
15. Ha balanse i livet. Tren, men ikke bare tren. En blanding mellom å trene, gå på jobb, være sosial og lage mat var det som fungerte for meg. 
16. Husk at bedringsprosessen alltid tar mye lenger tid enn den rammede, familie og venner forventer.

Kilde: Bloggen "Slagdama".