Å vaksinere befolkningen er like smart som å strø fortauene om vinteren!

Dette var temaet da LMI arrangerte frokostmøte denne uken. Helle Grøttum i LHL deltok med både innlegg og i paneldebatten.

Det var en fagtung forsamling som møttes for å diskutere kostnader og gevinster av et vaksineprogram for voksne. Helle Grøttum, spesialrådgiver i LHL, Thor-Arne Englund, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen, og Christoffer Bugge, senior manager i Oslo Economics. I en fullsatt sal satt klinikere, embetsverk, helsemyndigheter, pasienter, apotek og industri.

Mye kunne vært spart inn ved å innføre et voksenvaksinasjonsprogram. Det viser en fersk rapport Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra LMI (LMIs faggruppe for vaksiner) og Apotekforeningen. Hvis det vaksineres mot disse sykdommene slik at kostnadene forbundet med dem reduseres med 25 prosent innen 2030, vil reduksjonen i produksjonstap anslås til 3,9 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 6 403 kvalitetsjusterte leveår, viser rapporten.  

I dag hviler ansvaret på den enkelte 

Kostnadene Oslo Economics har regnet på er blant den voksne befolkningen (20+). Disse fire sykdommene medfører også nærmere 14 milliarder kroner i produksjonstap (fordi syke folk er hjemme fra jobb) og nærmere 33 milliarder kroner i helsetap. At vi stadig blir flere eldre innebærer at disse sykdomskostnadene bare vil øke i årene fremover.

Slik det er i dag må de fleste voksne betale for vaksinene selv. Til forskjell fra barnevaksinasjonsprogrammet, som er betalt av det offentlige. Vaksineutgifter i barnevaksinasjonsprogrammet utgjør likevel bare 0,06 prosent av offentlige helseutgifter. De voksne må dessuten selv finne ut hvilke vaksiner som er anbefalt for dem, til forskjell fra barnevaksinasjonsprogrammet.

Bare 3 prosent av helsebudsjettet brukes på forebygging 

Totalt brukes bare 3 prosent av de totale helseutgiftene i dag på forebyggende tiltak. Men hvorfor brukes bare 3 prosent av helseutgiftene på forebygging, mens hele 97 prosent brukes på behandling og oppfølging av syke pasienter? Hvorfor er det så vanskelig å prioritere forebyggende tiltak når det egentlig er politisk enighet om viktigheten av slik arbeid? Christoffer Bugge i Oslo Economics mener det kan skyldes at forebyggende tiltak gir langsiktige gevinster, mens kostnadene må betales i dag. Det er heller ikke alltid de samme aktørene som bærer kostnadene som opplever gevinster av forebyggende tiltak. 

LHL vil prioritere forebygging

LHL ønsker, ifølge Grøttum, å prioritere forebygging og vaksinasjon fremfor behandling.

For det første fører forebyggende tiltak og vaksinasjon til bedre helseutfall for våre medlemmer og samfunnet som helhet. Ved å unngå sykdommer før de oppstår, oppnår vi mer effektive og varige helsefordeler. Denne tilnærmingen bidrar til å forberede livskvalitet for våre medlemmer ved å redusere risikoen for alvorlige sykdommer og komplikasjoner, og muliggjør et sunnere og mer aktivt liv. Samfunnet nyter godt av denne tilnærmingen ved å redusere sykdomsbyrden, øke produktiviteten og senke helsekostnader. Det gir en sunnere befolkning og bedre samfunnshelse.

Sosial rettferdighet

– Vaksinasjon spiller en avgjørende rolle i å håndtere pandemier og store sykdomsutbrudd, og beskytter våre medlemmer og samfunnet under kriser, som vi har sett med COVID-19. Sosial rettferdighet er og en viktig faktor. Vaksinasjonsprogrammer som er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status, bidrar til å fremme likeverdig tilgang til helsefordeler, sier hun.

Ifølge Grøttum, kan vi, ved å fokusere på forebygging og vaksinasjon, redusere behovet for akutte medisinske inngrep og sykehusinnleggelser, avlaste helsevesenet og sikre at ressursene brukes mer effektivt.

Viktig for pasientgrupper med alvorlig diagnose

Sølvi Molnes, spesialsykepleier og leder av interessegruppen LHL PAH mener at et gratis voksenvaksinasjonsprogram er veldig viktig.

– For vår pasientgruppe og alle som har en alvorlig diagnose så er vaksiner veldig viktig og voksenvaksinasjonsprogrammet bør derfor absolutt innføres. Alle med en alvorlig diagnose bør få tilbud om å ta vaksine. Da tenker jeg særlig på pneumokokkvaksinen, RS-viruset og influensavaksinen. Og at de får tilgang til det hvert år. Det viser seg for oss med PAH eller andre med alvorlige diagnoser, at for hver infeksjon vi får så blir vi dårligere og dårligere. Vi skal helst ikke ha noen infeksjoner i kroppen. Vi kan bli svært syke og ha behov for sykehus innleggelse. Det tar lang tid før vi kommet oss på beina igjen etter en infeksjon. Vaksiner bør være gratis. Alle må få mulighet til å ta en vaksine uten å tenke på at det går ut over økonomien deres, sier Molnes.

Helle Grøttum, LHL og Sølvi Moksnes, LHL PAH

Strødde fortau forebygger lårhalsbrudd – vaksiner forebygger sykdom

Helle Grøttum har som sykepleier erfaring både fra nyfødt intensiv og astmaklinikk for barn og unge, og har sett resultatet av RS-infeksjon tidlig i livet. RS gir svært økt risiko for astma. Hun ber om at myndighetene prioriterer forebygging, selv om effekten ikke synes med det samme.

– På vegne av alle våre medlemmer ønsker vi at forebygging prioriteres. Man får en mer varig helsefordel ved å prioritere voksenvaksinasjon enn ved å behandle allerede oppstått sykdom. Man vet jo at det lønner seg å strø fortauene om vinteren, for da forebygger man lårhalsbrudd, som koster helsetjenesten store summer. Det er det samme med vaksiner. Vi må klare å se litt lengre fram og tenke mer helhetlig enn vi gjør i dag, sa Grøttum.

Enkel og gratis tilgang til vaksiner 

Også Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, mener man generelt må bli bedre på å prioritere forebygging i helse.

– I Norge har vi antakelig vært for dårlige til å prioritere forebygging over mange år, fordi alt skal være billig og alt skal være lettvint. Betydningen av en del vaksiner – ikke alle – er enorm hvis vi får nok personer til å vaksinere seg, sa Rime.