Flere lever med hjerte- og karsykdom: – En ny virkelighet for helsetjenesten

Folkehelseinstituttet har i dag publisert oppdaterte tall om hjerte- og karsykdommer i Norge. Rapporten viser en utvikling som både gir grunn til optimisme og til alvor.

På den ene siden går dødeligheten av hjerte- og karsykdom ned. Det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere faller. Dette er en av de store folkehelsesuksessene i Norge.

Samtidig øker det samlede antallet personer som lever med hjerte- og karsykdom. Flere overlever akutt sykdom, flere lever lenge med diagnoser som atrieflimmer og hjertesvikt, og en aldrende befolkning gjør at flere vil trenge behandling, kontroll og oppfølging over tid.

Dette er den nye hjerte- og karvirkeligheten i Norge: Færre dør, men flere lever med sykdommen. Det er fantastisk at behandlingen er blitt bedre og at flere får leve videre. Men det betyr også at helsetjenesten må rigges for et langt liv etter diagnosen, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.

Over 230 000 fikk behandling i spesialisthelsetjenesten

Ifølge FHI ble over 230 000 pasienter innlagt på sykehus eller fikk poliklinisk utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten med hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose i 2025.

Om lag 8 300 pasienter ble behandlet for hjerteinfarkt, 8 300 for hjerneslag, 23 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjertesvikt.

I tillegg viser rapporten at nær en tredjedel av den voksne befolkningen enten lever med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom. Nær 1,4 millioner nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.

Tallene viser hvor stort dette er. Hjerte- og karsykdom handler ikke bare om akutte hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag. Men i dag må vi i tillegg snakke mye mer om livet etterpå. Pasientene trenger ikke bare å bli reddet. De trenger å bli fulgt opp, rehabilitert og hjulpet tilbake til et best mulig liv.

Forebygging virker, og må styrkes

FHI viser at nedgang i røyking, lavere kolesterol, bedre blodtrykkskontroll og bedre behandling forklarer en stor del av nedgangen i førstegangs hjerteinfarkt og hjerneslag.

Samtidig understreker rapporten at en betydelig andel av hjerte- og karsykdom kan forebygges. Selv små forbedringer i viktige risikofaktorer i befolkningen kan gi store gevinster i friske leveår og redusert sykdomsbyrde.

Dette er et kraftfullt argument for mer forebygging. Når vi vet at blodtrykk, kolesterol, røyking, fysisk aktivitet, kosthold, diabetes og overvekt påvirker risikoen, må vi gjøre mer for å oppdage risiko tidlig og hjelpe folk før de blir alvorlig syke, sier Fredriksen.

LHL mener forebygging må styrkes både i folkehelsepolitikken og i helsetjenesten. Det betyr blant annet bedre oppfølging av personer med høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og andre risikofaktorer, men også samfunnstiltak som gjør det lettere å leve sunt.

Forebygging må ikke bli et ansvar som bare legges på den enkelte. Vi trenger et samfunn som legger til rette for gode valg, og en helsetjeneste som fanger opp risiko tidligere. Det er bra for den enkelte, og det er nødvendig for en bærekraftig helsetjeneste, sier Fredriksen.

Store sosiale forskjeller

FHI-rapporten viser også tydelige sosiale forskjeller. Personer med kort utdanning rammes oftere av hjerteinfarkt, og andelen som lever med kronisk hjerte- og karsykdom er høyere blant personer med lav utdanning. Rapporten peker også på forskjeller i risiko mellom ulike grupper med innvandrerbakgrunn.

For LHL er dette et viktig varsel. Skal Norge lykkes med å redusere hjerte- og karsykdom, må innsatsen nå fram til gruppene som har størst risiko.

Hjertehelse følger sosiale skillelinjer. Det betyr at forebygging også handler om rettferdighet. De som har høyest risiko, må få bedre tilgang til kunnskap, tidlig oppfølging og gode helsetjenester. Ellers vil forskjellene bestå, sier Fredriksen.

Må styrke oppfølgingen etter sykdom

LHL mener FHI-rapporten bør få betydning for helsepolitikken framover. Når flere lever med hjerte- og karsykdom, må oppfølgingen etter diagnose og behandling bli mer systematisk.

Det gjelder særlig rehabilitering, lærings- og mestringstilbud, oppfølging hos fastlege, legemiddelgjennomgang, psykisk helse, fysisk aktivitet og støtte til pårørende. Mange pasienter opplever at den akutte behandlingen er god, men at veien videre blir for tilfeldig.

For pasienten er ikke behandlingen ferdig når man skrives ut fra sykehuset. Det er ofte da den lange jobben begynner. Hvis flere skal leve godt med hjerte- og karsykdom, må rehabilitering og oppfølging bli en selvsagt del av pasientforløpet, sier Fredriksen.

Han mener rapporten viser at Norge må tenke bredere om hjerte- og karsykdom i årene som kommer.

Vi må holde fast på det som har virket: bedre akuttbehandling, mindre røyking, bedre kontroll på blodtrykk og kolesterol og mer kunnskap i befolkningen. Men når flere lever lenge med hjerte- og karsykdom, trenger Norge også en egen hjerte- og karstrategi. Den må samle innsatsen for forebygging, tidlig oppdagelse, behandling, rehabilitering og oppfølging – slik at vi ikke bare redder flere liv, men også hjelper flere til å leve gode liv etterpå, avslutter Wang Fredriksen.