Hvor ble det av satsingen på barnas helse i skolen?

Da Hurdalsplattformen ble presentert i oktober 2021, uttrykte regjeringen et tydelig politisk mål om å gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen.

Nå, nærmere tre år senere, er det fortsatt lite fremgang å spore på dette området. Regjeringens målsettinger på disse punktene virker å ha blitt stadig mindre forpliktende, ifølge LHL.

Generalsekretær Mari Larsen er klar i sin skuffelse:

Fysisk aktivitet, god ernæring og læring henger tett sammen. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp egne ambisjoner om å innføre daglig fysisk aktivitet og sunn skolemat, sier Larsen.

Den nye stortingsmeldingen, som retter seg mot en mer praktisk skole, er ifølge LHL det nyeste eksempelet på at regjeringen ikke tar merverdien av økt fysisk aktivitet og sunn skolemat for barn på alvor.

Et folkehelseproblem som starter i ung alder

Samfunnet i dag fremmer usunt kosthold og fysisk inaktivitet, og dette har alvorlige konsekvenser for folkehelsen. Tallene er bekymringsfulle: nærmere 60 prosent av voksne i Norge har overvekt eller fedme, og denne utviklingen starter ofte allerede i barndommen. Barn og unge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive, og over halvparten spiser ikke i tråd med de nasjonale kostrådene. I dag har en fjerdedel av barn og unge i alderen 10–19 år overvekt eller fedme. Samtidig vet vi at aktivitetsnivået faller gjennom tenårene.

Når vi ser at så mange unge ikke er fysisk aktive nok, og at de heller ikke spiser riktig, må vi ta tak i dette tidlig. Skolen er en av de viktigste arenaene for å utjevne sosiale forskjeller i helse, fordi alle barn deltar, påpeker Larsen.

En ny norsk studie viser at jenter i grunnskolen sitter mer og har lavere aktivitetsnivå, livskvalitet og mestringsfølelse enn gutter. Barna som var fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag rapportere helt klart den største mestringsfølelsen. Dette tyder på at å øke aktivitetsnivået i grunnskolen vil være viktig for barna, og at tilrettelegging for at flest mulig inkluderes i aktivitetene vil være viktig. 

LHL, sammen med resten av NCD-alliansen, kjemper derfor for at norske skoler skal tilby sunn og gratis skolemat til alle barn. Vi ønsker også at det settes av tid til organisert fysisk aktivitet hver dag, noe som favner bredt og inkluderer flest mulig elever.

Mangel på handling og konkrete tiltak

Til tross for de tydelige utfordringene, mener LHL det virker som regjeringen ikke har hastverk med å handle. Den nye stortingsmeldingen viser, ifølge organisasjonen, at regjeringens egne ambisjoner er blitt vannet ut.

Det er på tide at regjeringen tar ansvar og begynner å sette av tid til organisert fysisk aktivitet i skolen allerede nå. Vi kan ikke forvente at andre satsinger alene vil føre til en mer fysisk aktiv generasjon. Og uten en konkret plan for å innføre skolemat, vil denne ambisjonen forbli nettopp det – en ambisjon, sier Mari Larsen.

Vi i LHL mener at mangelen på konkrete tiltak et tegn på at barnas helse ikke blir tatt på alvor i det nye nasjonale programmet. LHL skal nå delta aktivitet i diskusjonen når stortingsmeldingen behandles, og vil fortsette å kjempe for at barnas helse settes høyere på den politiske agendaen.