Lærere, barnehagelærere og helsepersonell plages mest av dårlig inneklima

I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2023», nylig gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, kommer det frem at én av fire arbeidstagere plages av dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb. Av de som jobber i barnehage eller undervisningsbygg, helsebygg og på sykehus oppgir to av fem at de utsettes for dårlig eller svært dårlig inneklima.

Dårlig inneklima kan føre til redusert konsentrasjon, hodepine og økt risiko for å utvikle astma. Vi vet også at mennesker med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er særlig sårbare og kan få betydelige økte helseplager i bygg med dårlig inneklima, sier generalsekretær i LHL Astma og allergi, Helle Grøttum.

Det er trist at så mange ansatte, elever og pasienter må oppholde seg i bygg med dårlig luftkvalitet synes fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen.

– Det kan være snakk om pasienter og brukere som bor på institusjoner med dårlig luftkvalitet, og ikke har mulighet til å unnslippe forholdene, sier Mysen.

Vi vet også at dårlig inneluft fører til redusert prestasjonsevne blant elever. Det er sannsynlig at de som allerede strever på skolen har lettere for å miste konsentrasjonsevnen når innelufta er dårlig. Da bidrar dårlig inneklima til å skape skoletapere.

Nedadgående utvikling

Professoren er ikke overrasket over funnene, og henviser til en rapport utviklet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg og helsebygg.

– I rapporten kommer det frem at det vil koste samfunnet rundt 160 milliarder å få kommunale bygg som skoler og barnehager opp på et akseptabelt nivå, sier Mysen.

Han mener det er dårlig samfunnsøkonomi å la den offentlige bygningsmassen råtne på rot.

Dårlig inneklima i kommunale bygninger er ofte en konsekvens av manglende verdibevarende vedlikehold av offentlig bygningsmasse.

Rapporten viser videre at det er en negativ utvikling i både kommunale bygg og helsebygg, og at forholdene vil forverre seg frem mot 2030.

Dårlig ventilasjon er hovedsynder

GKs undersøkelse viser at dårlig ventilasjon og feil innetemperatur er de viktigste årsakene til dårlig inneklima på norske arbeidsplasser. Halvparten av de som utfordres av dårlig inneklima mener det skyldes dårlig eller manglede ventilasjon. Også her kommer barnehager og skolebygg dårligst ut. 56 prosent av de ansatte som plages av dårlig inneklima på disse arbeidsplassene oppgir at det skyldes dårlig ventilasjon. 

– I undersøkelsen rapporterer 44 prosent av de som utsettes for dårlig inneklima på jobb om at forholdne gjør at de blir mindre produktive. I tillegg har forskning vist at lite ventilasjon gir økt korttidsfravær på arbeidsplassen, sier Mysen.

I tillegg til fysiske plager som hodepine, svette eller luftveisplager, oppgir fem prosent av de som plages at de vurderer å bytte jobb som en konsekvens av dårlig inneklima.

Lavere produktivitet, helseutfordringer, sykefravær og høyere turnover i bransjer som allerede sliter med rekruttering er konsekvenser av dårlig inneklima som både koster samfunnet og arbeidsgiver dyrt, sier Mysen.

Han håper politikere vil se på vedlikehold av bygg som et viktig tema opp mot kommunevalget i september.

Gevinstene er langt høyere enn investeringskostnadene, og man oppnår økt bygningsverdi, mer fornøyde og produktive ansatte og økt læringsutbytte i skolene.

Stort potensial

Én av tre arbeidstakere mangler automatstyrte tekniske løsninger som styring av lys, temperatur eller ventilasjon, eller vet ikke om de har det, ifølge undersøkelsen.

– Behovsstyring av ventilasjon betyr at ventilasjon og temperatur styres etter behov, for eksempel om det er mennesker i rommet og hvor mange mennesker som er til stede. Det gjør det mulig å halvere energibruken til klimatisering, sammenlignet med fast luftmengde, samtidig som det sikrer et godt inneklima, sier Mysen. 

Ifølge NVE er energioppfølging, natt- og helgesenkning av temperatur, styringssystemer for belysning og tiltak knyttet til ventilasjon blant de billigste og mest effektivitet tiltakene for å redusere energibruken i næringsbygg. 

– At så mange arbeidsplasser mangler behovsstyrte tekniske løsninger vitner som at det er et stort potensial for både energieffektivisering og bedre arbeidsmiljø som fremmer produktivitet, helse og trivsel, avslutter Mysen.

5 tips for bedre inneklima på arbeidsplassen

1. Ansatte konsentrerer seg best når temperaturen ligger mellom 20 og 24 grader. Et termometer hjelper deg å holde oversikt. Bruk vinduer og ventilåpninger for å regulere innetemperaturen dersom arbeidsplassen mangler et godt ventilasjonsanlegg.
2. Forskning viser at god luftkvalitet med riktig mengde CO2 har betydning for prestasjonsevnen. En CO2-måler gjør det mulig å holde oversikt. Overstiger verdiene 1 000 PPM bør man forlate rommet og lufte.
3. Fukt og kondens på vinduer og vegger på vinterstid indikerer risiko for fukt og råteskade. Sørg for å fjerne fukttilskudd og luft litt ekstra der hvor det er mistanke om høy luftfuktighet.
4. Ved å gjennomføre regelmessige spørreundersøkelser blant ansatte kan ledelsen få viktig innsikt om inneklimaforholdene, og gjøre bedre og mer innsiktsbaserte tiltak.
5. Service og vedlikehold er nøkkelen til velfungerende og effektive ventilasjonssystemer. For å sikre at anleggene fungerer som de skal, bør det gjennomføres jevnlig service.

Kilde

Tipsene er utarbeidet av LHL Astma og allergi, og fagdirektør i GK og professor ved OsloMet Mads Mysen.