LHL er en kjempeviktig virksomhet!

Men først begynte han sitt innlegg med å gratulere 80-åringen LHL. Men hvordan skal de neste 80 årene se ut? Spurte han.

Hvorfor ble Helsepersonellkommisjonen oppnevnt?
– Jo, vi skulle prøve å gi landet et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell i hele landet på kort og lang sikt. Og lage en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Flere eldre

– Vi står overfor noen endringer som gjør at vi må tenke litt annerledes. Vi har blitt flere folk i dette landet. Vi var 1,5 millioner i 1850 og vi er nå 5,5 millioner. Økningen har skjedd jevnt og trutt. Vi blir flere og flere i arbeidsfør alder. Helse- og omsorgstjenesten er den eneste sektoren hvor vi har blitt vesentlig flere folk. Vi har prioritert det høyt og innvilget oss flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Vi har oppbemannet helse- og omsorgssektoren mer enn noen annen sektor. De siste 20 årene har vi blitt 40 000 flere over 80 år i Norge. De neste 20 årene blir det 250 000 flere over 80 år!

Færre i arbeidsfør alder!

– Det viktigste er hva som skjer med den gjengen mellom 18 og 66 år. Den øker ikke lenger. Vi blir ikke flere i arbeidsfør alder. Vi har ikke folk nok. Vi blir 10 000 færre i arbeidsfør alder innen xxxx. Vi trenger 150 000 flere årsverk. Dette kan høres dystert ut, men vi i Helsepersonellkommisjonen er optimister. Og det skal og sies at det er ikke noe bedre land i verden å bli syk eller gammel i enn i Norge. Det er ikke størst helse- og omsorgstjeneste som gjelder, men at hele samfunnet fungerer.

– Vi må bygge på en grunnbjelke som sier at det blir færre ansatte per pasient. Det blir ikke færre ansatte i helsesektoren, men etterspørselen blir så stor. Skal vi få til det må vi ha en felles erkjennelse av det. Da må politikken og opposisjonen ta det innover seg. Vi i kommisjonen mener at det er en god del områder vi kan forberede oss på. Vi kan se på hvordan vi er organisert, vi kan dele på oppgaver bedre, se på arbeidstid, gjøre noe med prioriteringen og digitaliseringen. Hvis vi gjør noe med disse områdene vil Norge fortsette å være et av de beste landene i verden. Vi må tenke nytt, vi må tenke i fellesskap og vi må ta dette innover oss. Vi er helt på toppen av Europa når det gjelder helsetjenester. Så det er ikke krise, men vi må finne ut av det på en god måte. Det første vi må gjøre er å sikre at de som jobber i helse- og omsorgstjenesten har lyst til å være der, at de har lyst til å bli flere ansatte der, at de vil jobbe i hele stillinger, at de vil bli pensjonister litt senere enn deres foreldre ble. Lykkes vi med det så har vi hentet ut ganske mye reservekapasitet.

Hadde vi klart å få sykepleierne og helsefagarbeiderne til å stå i jobb to år ekstra så hadde vi løst problemet.

Viktig boligpolitikk

– Frivilligheten er også veldig sentral. Vi må bygge nedenfra. Vi går inn i valgkamp, og boligpolitikk er kjempesentral helsepolitikk. Hvordan vi organiserer et boligforløp som vi har planlagt for når vi blir gamle er det nesten ingen kommuner som har lagt til rette for. Det bør vi gjøre, for da kan vi slippe å bruke hjemmesykepleien før vi virkelig må det. Vi må gi helsefagarbeiderne en full stilling. Vi må gi dem en karrierevei, og få helsefagarbeiderne til å stå i jobb til de er 70 år, minst.

Vi må planlegge mer, dra nytte av frivillighet, likepersoner og erfaringskonsulenter. Her driver LHL en kjempeviktig virksomhet.

– Vi må få en fornuftig dialog på hvordan vi kan gjøre det på en forutsigbar måte. Vi må ha en forpliktende frivillighet som vi vet er der, så vi kan bemanne helse- og omsorgstjenesten gjennom å vite at det er en forutsigbar samarbeidspartner. Det er en kjempeviktig nisje vi bør utvikle mer fremover. Frivillige organisasjoner er kjempeviktige!