Norsk hjerte- og karforskning viser vei internasjonalt

ESC Congress 2026 samlet hjerteforskere fra hele verden i München fra 28. til 31. august. Flere norske studier ble presentert i sentrale sesjoner. Forskningen spenner fra trening og rehabilitering til tidlig oppdagelse, diagnostikk i akuttfasen og behandling etter avanserte hjerteinngrep.

Det er imponerende å se hvordan norsk hjerteforskning hevder seg internasjonalt og bidrar med banebrytende forskning. Dette er forskning som tar utgangspunkt i spørsmål som betyr mye for pasientene: Kan trening redusere sykdomsbelastningen? Kan flere få rehabilitering? Kan vi oppdage sykdom tidligere og gi bedre behandling?

European Society of Cardiology (ESC)

European Society of Cardiology (ESC) er en ideell organisasjon som arbeider for å redusere byrden av hjerte- og kar-sykdommer.

Hva organisasjonen gjør:

• Samler fagfolk: Organisasjonen er for forskere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell innen hjertemedisin.
• Setter standarder: De lager faglige retningslinjer og veiledere for god hjertebehandling.
• Arrangerer kongresser: De gjennomfører store, årlige møter der ny forskning og nye studier blir lagt frem.
• Deler kunnskap: De gir ut vitenskapelige tidsskrifter og driver informasjonsarbeid for å bedre folkehelsen.

Norske fagmiljøer, som Norsk Cardiologisk Selskap, bruker og tilpasser disse europeiske rådene i norsk helsevesen.

Avdekket ukjent atrieflimmer hjemme

Den landsomfattende NORSCREEN-studien undersøker om atrieflimmer kan oppdages tidligere ved at personer med økt risiko måler hjerterytmen hjemme.

Mer enn 50 000 personer ble med i studien. Deltakerne i screeninggruppen fikk tilsendt et  EKG-plaster som registrerte hjerterytmen kontinuerlig i omtrent én uke.

Blant de nær 20 000 som gjennomførte målingen, fikk 382 personer påvist atrieflimmer som de ikke visste at de hadde. Nesten 96 prosent av disse oppga at de hadde startet forebyggende behandling med blodfortynnende legemidler etter oppfølging.

Forskerne må følge deltakerne videre før de kan svare på om denne typen screening faktisk fører til færre hjerneslag.

Det mest interessante er ikke bare at flere tilfeller ble oppdaget, men at funnene i stor grad ble fulgt opp med behandling. Det avgjørende spørsmålet er likevel om screeningen over tid forebygger hjerneslag og gir bedre helse. Om det gjør det, bør dette benyttes i stor skala, sier Wang Fredriksen.

Trening ga mindre atrieflimmer

Den norske NEXAF-studien er den største randomiserte studien i sitt slag om strukturert trening for personer med atrieflimmer.

Studien omfattet 295 personer med atrieflimmer som var mindre fysisk aktive enn anbefalt. Den ene gruppen fikk vanlig oppfølging. Den andre fulgte et ettårig, individuelt tilpasset treningsopplegg. Etter en innledende periode med veiledning trente deltakerne i hovedsak på egenhånd, med digital oppfølging.

Treningsgruppen hadde atrieflimmer i 3,9 prosent av tiden, mot 7,1 prosent i kontrollgruppen. Det tilsvarer en relativ reduksjon på 45 prosent. Forskerne registrerte også bedre kondisjon og færre sykehusinnleggelser i treningsgruppen. De fant derimot ingen sikker forskjell mellom gruppene i atrieflimmerrelatert livskvalitet.

Resultatene viser at fysisk aktivitet må være en viktig del av selve behandlingen, ikke bare et generelt råd om å leve sunt. Pasientene må få tilgang til tilpassede og strukturerte tilbud som gjør det mulig å komme i gang og holde aktiviteten ved like, sier Wang Fredriksen.

Trening erstatter ikke legemidler, ablasjon eller annen nødvendig behandling, men kan inngå som en viktig del av en mer helhetlig oppfølging.

Digital hjerterehabilitering utviklet sammen med brukerne

Professor Tone M. Norekvål presenterte også resultater fra eHjerteRehab, et prosjekt som undersøker om flere kan få hjerterehabilitering gjennom et digitalt tilbud hjemme.

Programmet varer i 12 uker og kombinerer oppfølging på sykehuset med digitale konsultasjoner, direktesendte treningsøkter og informasjon om blant annet fysisk aktivitet, kosthold, medisiner og risikofaktorer. Deltakerne får også hjelpemidler for å følge med på egen aktivitet og helse.

I den første utprøvingen deltok 159 pasienter. Hensikten var først og fremst å undersøke om programmet var praktisk gjennomførbart, brukervennlig og nyttig. Tilbakemeldingene var gode: 71 prosent oppga at de hadde nådd målene sine, og 93 prosent svarte at de hadde fått den støtten og oppfølgingen de trengte. Studien var for liten til å gi sikre svar på helseeffekten, men forskerne fant  lovende endringer i fysisk kapasitet og enkelte risikofaktorer. Dette skal nå undersøkes i en større studie med mål om 1 000 deltakere.

LHL har gjennom LHL Bergen deltatt som brukerorganisasjon og samarbeidspartner i prosjektet. Pasienter og brukerrepresentanter har vært involvert i utviklingen og utprøvingen av løsningen.

Det er særlig positivt at brukerne har fått være med på å utvikle tilbudet. Dette illustrerer viktigheten av at pasientorganisasjonene bør delta fra starten av forsknings- og utviklingsarbeidet, slik at løsningene bygger på reelle behov og faktisk kan brukes i hverdagen, sier Wang Fredriksen.

Han understreker at digitale tilbud bør være et supplement til ordinær rehabilitering.

Digital oppfølging kan gjøre rehabilitering tilgjengelig for flere, særlig for dem som har lang reisevei eller ikke kan møte opp flere ganger i uken. Samtidig må vi passe på at digitalisering ikke skaper nye forskjeller. Pasientene må fortsatt kunne få fysisk oppfølging når de trenger det.

Kan utfordre behandlingen etter TAVI

Den norske ACASA-TAVI-studien undersøkte hvilken blodfortynnende behandling som fungerer best etter TAVI, et inngrep der en ny hjerteklaff føres inn gjennom en blodåre.

I dag får pasienter som ikke har andre grunner til å bruke blodfortynnende behandling, vanligvis acetylsalisylsyre etter inngrepet. I studien ble 360 pasienter tilfeldig fordelt til behandling med enten acetylsalisylsyre eller et nyere antikoagulasjonsmiddel, ofte omtalt som NOAK.

Etter ett år ble det funnet tegn til blodproppdannelse på den nye klaffen hos 16,2 prosent av dem som fikk NOAK, mot 28,6 prosent i gruppen som fikk acetylsalisylsyre. NOAK ga heller ikke dårligere resultater på studiens samlede sikkerhetsmål.

Funnene utfordrer dagens behandlingspraksis, men er ikke alene tilstrekkelige til å endre behandlingen for alle pasienter. Det trengs mer kunnskap om blant annet langtidsvirkninger og om behandlingen kan få klaffene til å vare lenger. Men de foreløpige funnene er positive.

Flere lovende norske funn

Norske forskere presenterte også foreløpige funn som kan gi ny kunnskap om sammenhengen mellom atrieflimmer og hjernen. I ACE 1950-studien hadde personer med atrieflimmer lavere hastighet på blodstrømmen i blodårene i hjernen enn personer med normal hjerterytme. Det kan være ett av flere mulige spor i forskningen på hvorfor atrieflimmer er forbundet med kognitiv svikt og demens. Studien viser foreløpig at det finnes en sammenheng, ikke at atrieflimmer er den direkte årsaken.

En tidlig analyse fra OUT-POC-studien viste at en ny troponin-hurtigtest på legevakten kunne plassere flere pasienter med brystsmerter i lavrisikogruppen etter én enkelt blodprøve. Det kan på sikt gi raskere avklaring og bedre pasientflyt, men resultatene fra den større hovedstudien må først analyseres.

Trenger en nasjonal hjerte- og karstrategi

Norge har lykkes med å redusere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom. Samtidig blir befolkningen eldre, og flere vil leve lenge med kroniske sykdommer og behov for behandling og oppfølging.

Folkehelseinstituttets framskrivinger viser at den samlede sykdomsbyrden fra ikke-smittsomme sykdommer vil øke frem mot 2050, i hovedsak fordi befolkningen blir større og eldre. FHI har også beregnet at helseutgiftene knyttet til hjerneslag kan bli mer enn doblet fra 2022 til 2050.

LHL mener utviklingen krever en nasjonal hjerte- og karstrategi med tydelige mål for forebygging, tidlig oppdagelse, likeverdig behandling, rehabilitering, forskning og brukermedvirkning.

Forskningen fra ESC viser hvilke muligheter vi har. Framskrivingene viser samtidig hvor nødvendig det er å handle. Vi kan ikke møte den forventede økningen i behov med enkeltprosjekter og tilfeldige tilbud. Norge trenger en samlet nasjonal strategi som sørger for at kunnskap tas i bruk systematisk og at gode tilbud blir tilgjengelige uavhengig av bosted, økonomi og digital kompetanse.

 – LHL vil bidra til at pasientenes erfaringer får en tydelig plass i forskningen, og til å bygge bro mellom forskere, fagmiljøer, pasienter og beslutningstakere. Forskningen får sin fulle verdi først når den gir bedre behandling, bedre liv og større trygghet for pasientene, avslutter Wang Fredriksen.