Hva betyr Statsbudsjettet 2024 for LHL?

Denne saken belyser hvordan det foreslåtte statsbudsjettet for 2024 påvirker mange av kjerneområdene som LHL jobber med. Oppsummert kan følgende konstateres:  

Å styrke rehabiliteringstilbudet gjennom en storstilt rehabiliteringsreform er en av de viktigste sakene som LHL jobber med. I budsjettet ligger det ikke inn noen konkrete styrkninger, selv om det er godt kjent at tilbudet er dårlig og ukoordinert på tvers av landet.

LHL er skuffet over at regjeringen ikke følger opp egne uttalte ambisjoner innen rehabilitering. I dag er tilbudet for dårlig og pasientene blir skadelidende. Vi kommer nå til å fortsette arbeidet med en rehabiliteringsreform med forsterket kraft.

I budsjettet ligger det også inne en økning i egenandelstaket på sykdom og en rekke tjenester som LHLs pasientgrupper er avhengige av.

Regjeringens statsbudsjett vil gjøre det dyrere å være syk, som vil skape en merbelastning i en utfordrende tid med økninger i kostnader for mange kronisk syke. Dette kommer LHL til å jobbe mot at blir vedtatt, sier Larsen.

Innen helsetjenesten står vi ovenfor store utfordringer i årene fremover. Vi får en aldrende befolkning, vi møter en bemanningskrise i helsetjenesten, og barn og unge blir mindre aktive og spiser mer usunt. LHL mener at det trengs det store og handlekraftige satsinger for bedre folkehelse, rehabilitering og omstilling av helsetjenesten om disse trendene skal håndteres.  

Vi hadde store forventninger til budsjettet på vegne av våre medlemmer, men forventningene ble dessverre ikke innfridd. Budsjettet inneholder ikke store satsninger som trengs for å sikre bærekraften i norsk helsetjeneste, sier Larsen.

Sykehusene og helseforetakene får nye friske midler

Det er godt kjent at Norge står i en situasjon med store befolkningsendringer hvor flere blir eldre. Det gir oss utfordringer på en rekke områder innen helse- og omsorgsområdet. Statsbudsjettet for 2024 legger opp til en økning på 2,2 milliarder kroner for sykehusene i 2024, noe som tilsier en vekst i budsjett for pasientbehandling på om lag 1,8 %.

Gjennom pandemiperioden økte ventetider for pasienter og fristbrudd for helsehjelp, og er fortsatt høyere enn siste normalår som var i 2019. Med dette budsjettforslaget legger regjeringen til rette for at ventetiden kan reduseres i 2024, og helseregionene får i oppdrag å redusere ventetidene. Samtidig påpeker regjeringen at sykehusøkonomien fremover er krevende.

Isolert sett er bevilgningen til sykehusene for 2024 akseptable, men det er bekymringsfullt at helseforetakene har hatt en krevende økonomi over flere år og står ovenfor store investeringsprosjekter. Vi mener budsjettøkningen burde vært større for å unngå kutt i drift og investeringer. LHL er bekymret for at kravet om redusert ventetid ikke lar seg gjennomføre og at det vil få betydning for våre medlemsgrupper, sier Larsen.

Rehabilitering er ikke prioritert

LHL jobber for å få på plass en nasjonal rehabiliteringsreform. Vi vet at mange pasienter har behov for rehabilitering og en rask og kompetent oppfølging, noe som er en utfordring i dagens helsevesen. Et godt rehabiliteringstilbud krever en avklart ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, at «sørge for» kompetanse i tjenestene ivaretas, og nok ressurser til å utføre jobben.

Det er ingen spesifikke styrkninger på området habilitering og rehabilitering å finne i budsjettet. Hvorvidt styrkingen av spesialisthelsetjenesten får innvirkning på fagområdet er usikkert. Det er ikke omtalt eller lagt noen føringer i budsjettet, men det vises til at regjeringen snart skal legge frem en Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

LHL hadde håpet at statsbudsjettet for 2024 kunne være startskuddet for arbeidet med et løft for rehabiliteringsfeltet – et løft som alle vet er nødvendig. Det er skuffende at det ikke ligger noen satsning, sier Larsen, som viser til landsmøtets vedtatte uttalelse om dette.

Et solid løft for fastlegeordningen

Formålet med de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre innbyggerne et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. I dette ligger en velfungerende fastlegeordning som en grunnsten. Videre må de kommunale tjenestene samhandle godt med hverandre og med spesialisthelsetjenesten. Regjeringen løfter i budsjettet frem at det å styrke fastlegeordningen og allmennlegetjenesten er viktig og at bedre samhandling er et klart mål.  

Dette viser de ved at:

• Regjeringen øker budsjettet for allmennlegetjenester med 310 millioner fra 2023 til 2024.
• Regjeringen vil bedre rammevilkårene for fastlegeordningen ved å øke bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 millioner kroner, som gir en samlet bevilgning på 730 millioner kroner i 2024.
• Regjeringen vil tilrettelegge for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom spesialistutdanning i allmennmedisin, som får en økt bevilgning på 129,5 millioner kroner i 2024. Dette gir Najonal ALIS en styrking på 329,5 millioner på to år.
• Regjeringen vil styrke legevakttilskuddet rettet mot distriktskommuner med 20 millioner kroner til totalt 70 millioner i 2024.

LHL har over lengre tid vært bekymret for en fastlegeordning i krise, og har jobbet aktivt opp mot myndighetene for å få på plass nye tiltak. Vi er glade for at regjeringen nå følger opp fjorårets storsatsing med nye tiltak i år. Det er veldig viktig for livskvaliteten for kronisk syke, sier Larsen.

Fine ord, men lite handling på folkehelseområdet

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer inkl. kols, og kreft med en tredel innen 2030. Dette er sykdommer som påvirkes av levevanene våre, der høye inntak av sukker, alkohol og tobakk kombinert med for lite fysisk aktivitet utgjør de viktigste risikofaktorene. Nær 90 % av Norges sykdomsbyrde er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer.

For LHL er arbeidet med tiltak for å styrke folkehelsen svært viktig, både fordi det gir de som allerede sliter med helseutfordringer et bedre liv, men også fordi det er disse tiltakene som gjør at vi i fremtiden vil få færre personer som rammes av de diagnosene LHL representerer.  Dette vil også medføre store samfunnsøkonomiske besparelser. Derfor har LHL i innspillet til statsbudsjettet for 2024 ønsket målrettede grep for kosthold og fysisk aktivitet, som kan bidra til positive endringer.

Dessverre ligger det ikke noen betydelig økning i budsjettene på folkehelseområdet i statsbudsjettet for 2024. Det er betenkelig at dette kommer et knapt halvår etter at regjeringen har lagt frem en ny folkehelsemelding med en målrettet tobakkstrategi, og samtidig skal ferdigstille arbeidet med nye kostråd og ny NCD-strategi i kommende år. Det er også bemerkelsesverdig at statsbudsjettet knapt omtaler gratis skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, som er regjeringens egne mål fra Hurdalsplattformen.

Bedre folkehelse er helt avgjørende for å løse de varslede krisene i norsk helsevesen, med en aldrende befolkning og bemanningskrise. Det er derfor svært skuffende at budsjettet ikke inneholder noen nye store og effektive tiltak for mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og mindre røyking. Regjeringen snakker fint om folkehelse, men leverer ikke, sier Larsen.

Gladnyhet for hjertesviktpasienter

Det siste året har det vært stor spenning knyttet til når pasienter med hjertesvikt skal få tilgang på nye og moderne legemidler. LHL har engasjert seg i denne saken med brev til myndighetene for å få bevilgninger over statsbudsjettet som kan gi pasientene tilgang på legemidlene. I statsbudsjettet for 2024 ligger det inne 20 millioner Kroner til Jardiance og Forxiga for behandling av hjertesvikt med lett nedsatt og bevart pumpefunksjon.

Dette er en svært gledelig nyhet for pasienter med hjertesvikt og LHL er glad for at vår innsats opp mot myndighetene har gitt resultater, sier Larsen.

 

Fortsatt kritisk for logopedsituasjonen

LHL Hjerneslag og Afasi er sterkt bekymret for logopedsituasjonen i Norge. Det er for få logopeder, det utdannes for få og eksisterende utdanningssteder står i fare for nedleggelse. Det har derfor vært gjort flere fremstøt mot regjeringen for å få på plass en styrking av kapasiteten i utdanningen.

Vi hadde forventet at regjeringen hadde omtalt krisen, og hatt akuttiltak for å bidra til å redde NTNUs tilbud i Trondheim. Stortinget må nå ta det ansvaret, sier Tommy Skar i LHL Hjerneslag og Afasi.

Nasjonal hjernehelsestrategi

I statsbudsjettforslaget gjentar regjeringen også at den vil forlenge nasjonal hjernehelsestrategi, og at en oppdatert strategi legges fram våren 2025.

Dette er både viktig og nødvendig når én av tre i løpet av livet rammes av en hjernesykdom, sier Skar.

Manglende satsing på astma og allergi

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 viser en svak og kortsiktig satsing på astma og allergi. LHL mener det er viktig å forebygge utvikling av astma og allergi der det er mulig, og derfor la LHL frem et ønske om en tiårig astma- og allergiplan i innspill til statsbudsjettet. LHL ønsket at regjeringen skulle sette av midler i 2024 til å utarbeide en nasjonal plan for astma og allergi, samt å styrke tilbud til pasienter med astma, allergi og overfølsomhet. Budsjettet leverer ikke på dette.

Personer som lever med astma og allergi er ikke hensyntatt i dette statsbudsjettet. Mange lever med disse plagene som følge av klima- og miljømessige påvirkninger, og vi er skuffet over at regjeringen ikke tar dette på alvor. Vi hadde trengt en helhetlig plan og satsning på bedre ute- og inneklima, sier Helle Grøttum i LHL Astma og allergi.

Kilde

Statsbudsjettet 2024: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/