Fakta om blod og blodtrykk

Et voksent menneske har cirka fem liter blod. Den flytende delen av blodet heter plasma og består av vann, salter og protein. Blodplasmaet utgjør halvparten av blodvolumet. I blodplasmaet flyter røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

Røde blodlegemer

frakter oksygen fra lungene og ut til organer og celler.

Hvite blodlegemer

bekjemper infeksjoner og er en del av immunsystemet vårt.

Blodplater

hjelper blodet til å tette hull i blodårer ved å levre seg ved kutt, sår og skader.

Blodcellene

produseres i benmargen. Blodcellene har en viss levetid og derfor må kroppen hele tiden lage nye.

Røde blodlegemer lever omtrent 120 dager, mens blodplater skiftes ut etter seks dager. Det er flere familier av hvite blodlegemer og de har forskjellige funksjoner og levetid.

Blodprøver analyseres enten i plasmadelen eller i hele blodet. Den vanligste analysen er "Hemoglobin" (tidligere kalt "blodprosent"). Denne analysen måler mengden hemoglobin i blodet. Hemoglobin er hovedbestanddelen i de røde blodlegemene, og det er dette stoffet som setter den røde fargen på blodet. Når hemoglobinet går gjennom lungene bindes oksygen til dette, og når hemoglobinet kommet ut i organer og celler slippes oksygenet fri.

Hvis du har godt med hemoglobin i blodet så får organene nok oksygen. Lavt hemoglobin kan skyldes jernmangel eller andre ting. Da kan organene få for lite oksygen. Andre vanlige blodtester er for eksempel kolesterol, nyreprøver, leverprøver og mange andre.

Basert på arvelige markører deles blod inn i fire hovedtyper: A, B, AB eller O.

Blod er også enten Rh-positivt eller Rh-negativt. Ved blodoverføring må blodtype hos blodgiver og mottaker passe sammen etter faste regler.

Les mer om blodtyper på snl.no

Blodtrykk

Blodtrykk er et mål på kraften som hjertet lager for å pumpe blod rundt i kroppen. Hjertet er et hulrom og hjerteveggen er en muskel. Når muskelen trekker seg sammen blir hulrommet mindre, og blodet pumpes ut av hjertet. Når hjertemuskelen trekker seg kraftig sammen blir blodtrykket høyt. Når hjertemuskelen trekker seg svakt sammen, for eksempel på grunn av sykdom, blir blodtrykket lavt.

Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg) og presenteres som to tall:

Systolisk trykk

Er trykket når hjertet pumper blodet ut (noen kaller dette for "overtrykket")

Diastolisk trykk

Er trykket mellom to hjerteslag (noen kaller dette for "undertrykket")

Hvis legen sier at blodtrykket er 140 over 90 eller 140/90 mmHg, betyr det at du har et systolisk trykk på 140 mmHg og et diastolisk trykk på 90 mmHg.

Les mer: Slik forbereder du deg når du skal måle blodtrykket på overarm

Det er ikke en entydig grense for overgangen fra normalt til forhøyet blodtrykk, blant annet fordi grensen endrer seg litt med alder. Vi anbefaler alle å ha et bevisst forhold til blodtrykket sitt fordi høyt blodtrykk er en årsaksfaktor ved mange kroniske sykdommer. Så be legen kontrollere blodtrykket ditt. Sannsynligvis vil legen ønske å gjøre flere målinger. Ved forhøyet blodtrykk vil både livsstilsråd og behandling med medisiner være aktuelt.

Les mer: Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er ofte relatert til livsstil. Lite fysisk aktivitet, for mye fett og sukker i kostholdet, for mye alkohol og overvekt, øker risikoen for høyt blodtrykk. Det er ikke alltid man finner årsaken til høyt blodtrykk, det kan også skyldes arv og genetiske forhold.

Ubehandlet høyt blodtrykk øker risikoen for å utvikle blant annet koronar hjertesykdom og nyresykdom.

Lavt blodtrykk er mindre vanlig. Noen medisiner kan ha lavt blodtrykk som en bivirkning. Dehydrering, for lavt inntak av væske i varmt vær eller ved høy feber for eksempel, kan føre til lavt blodtrykk.