Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Bli medlem
Illustrasjon av nyrer
Foto: GettyImages

Nyrer og hjerte går hånd i hånd

Personer med hjerte- og karsykdom har høy risiko for kronisk nyresykdom, og motsatt. I det siste har legene blitt mer og mer oppmerksomme på at hjerte og nyrer henger sammen, og at hjerte- og nyresvikt ofte er en og samme sykdom.

En av ti voksne har kronisk nyresykdom, men de fleste vet ikke om det. Nyrefunksjonen blir naturlig dårligere med alderen, men noen får et større fall i nyrefunksjonen enn normal aldring tilsier.

Det henger ofte sammen med sykdom som også fører til hjertesykdom, som høyt blodtrykk, overvekt og diabetes, sier Peder Langeland Myhre. Han er kardiolog ved Hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus.

Myhre forteller at disse sykdommene har felles risikofaktorer og bør i mange tilfeller behandles samtidig.

– Hvis jeg har en pasient med hjertesykdom og helt normale nyreverdier, tenker jeg at det er svært gledelig. Her er prognosene gode. Men dersom pasienten har nyresykdom i tillegg, er prognosen mye dårligere. Det har veldig mye å si, sier han.

Peder Langeland Myhre, Kardiolog og Førsteamanuensis ved Hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Pasienter med kronisk nyresykdom, må være ekstra oppmerksom på hjerte- og karsykdommer. Det er den vanligste dødsårsaken i denne pasientgruppen.

Peder Langeland Myhre, Kardiolog og Førsteamanuensis ved Hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Ta en urinprøve og sjekk nyrene

Derfor anbefaler Myhre at hjerteleger følger med på nyrene til pasientene sine. Han understreker at det er viktig å ta en urinprøve for å måle albumin i urinen.

Urinprøve

Urinprøve er veldig viktig, og noe vi kardiologer bruker altfor lite. Blodprøven vi ofte følger med på, kreatinin, sier mye om nyrene, men det beste er i tillegg å måle albumin i urinen. Det er en viktig risikomarkør for både nyresykdom og hjertesykdom. Har vi en hjertepasient som har albumin i urinen må vi være ekstra oppmerksomme og virkelig tenke på å forbedre prognosen ved å bruke de midlene vi har, sier kardiologen.

Motsatt vei anbefaler Myhre også at personer med nyresykdom får sin risiko for hjertesvikt vurdert, for eksempel ved å måle hjertemarkøren BNP i blodet.

– Personer med kronisk nyresykdom må være ekstra oppmerksom på hjerte- og karsykdommer. Det er den vanligste dødsårsaken i denne pasientgruppen, sier han.

Bør behandles samtidig

Myhre tror noe av grunnen til at kardiologene ikke har vært så opptatt av nyresykdom tidligere er at det ikke har vært noe god behandling å gi mot sykdommen.

Nå vet vi at hjertemedisiner også virker gunstig på nyrene. ACE-hemmere, en medikamentgruppe vi har hatt i 30 år, er bra for hjertet, bra for blodtrykket og de virker beskyttende på nyrene. Så har det også kommet andre medikamenter som vi kaller SGLT2-hemmere, som bremser utvikling av sykdommen og bedrer overlevelse på toppen av ACE-hemmere, sier han.

– Andre spennende medikamentklasser er aldosteronhemmere som allerede er etablert behandling hos pasienter med hjertesvikt. Nyere studier på den ikke-steroide aldosteronhemmeren finerenon har vist bedret prognose også hos pasienter med diabetes type 2 og nyresykdom. Dette medikamentet er anbefalt i internasjonale retningslinjer, og det er i dag mulig for norske leger å søke om individuell refusjon. Denne medikamentklassen blir altså den tredje som viser gunstig effekt på både pasienter med nyre- og hjertesvikt, hvilket igjen bekrefter hvor tett dette henger sammen, sier Myhre.

Ikke slutt på hjertemedisin

Myhre advarer mot å slutte på disse hjertemedisinene selv om de gir en forbigående stigning i nyreprøvene.

– Det er litt problematisk at mange leger stopper med hjertemedisin og medisin mot høyt blodtrykk fordi de gir en liten negativ endring i kreatinin, blodprøven som sier noe om nyrefunksjonen.

Mange leger tror at de må velge mellom å behandle hjerte eller nyrer. Men nyrene blir ikke påvirket negativt. Medisinene beskytter både hjertet og nyrene, og selv om nyreprøvene kan se litt verre ut, betyr det ikke at nyrene har det verre, snarere tvert imot sier han og legger til:

– Man må tåle at den nyreprøven blir litt høyere, og fortsette å ta medisinene. Det er ingen grunn til å bli engstelig. Det er veldig viktig, siden det gir bedre overlevelse.

  • Redusert nyrefunksjon er vanlig ved hjertesykdom, særlig hjertesvikt.
  • Omtrent 2 prosent av alle voksne (10 prosent av personer over 75 år) har hjertesvikt, og av disse har mer enn halvparten nyresykdom.
  • Hjertesvikt og nyresykdom deler mange av de samme risikofaktorene som alder, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og hjerteflimmer. De bør derfor vurderes og behandles helhetlig.

Referanser

  1. Shlipak MG, Tummalapalli SL, Boulware LE et al. The case for early identification and intervention of chronic kidney disease: conclusions from a Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Controversies Conference. Kidney International 2021; 99:34–47
  2. Tonelli M, Wiebe N, Culleton B et al. Chronic Kidney Disease and Mortality Risk: A Systematic Review. J Am Soc Nephrol 2006;17:2034-47.
  3. Stein I. Hallan AI, Øvrehus MA, Romundstad S et al. Longterm trends in the prevalence of chronic kidney disease and the influence of cardiovascular risk factors in Norway. Kidney International 2016;90:665–73.
  4. Bikbov B, Purcell CA, Levey AS et al. Global, regional, andnational burden of chronic kidney disease, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet 2020;395:709-33
  5. KDIGO CKD Work Group. KDIGO 2012 clinical practice guideline for the evaluation and management of chronic kidney disease. Kidney Int Suppl 2013;3:1–150.
  6. Ortiz A, Wanner V, Gansevoort R et al. Chronic kidney disease as cardiovascular risk factor in routine clinical practice: a position statement by the Council of the European Renal Association. Nephrol Dial Transplant 2022;0:1–5.
  7. Breyer MD, Katalin Susztak et al. THE NEXT GENERATION OF THERAPEUTICS FOR CHRONIC KIDNEY DISEASE. Nat Rev Drug Discov 2016;15:568–88.
  8. McDonagh TA, Metra M, Adamo M. 2021 ESC Guidelinesfor the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal 2021.
  9. McDonagh TA, Metra M, Adamo M et al. 2023 Focused Update of the 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European HeartJournal (2023) 00, 1–13.
  10. McAlister FA, Ezekowitz J, Tarantini L, et al. Renal dysfunction in patients with heart failure with preserved versus reduced ejection fraction: impact of the new Chronic Kidney Disease-Epidemiology Collaboration Group formula. Circ Heart Fail. 2012;5(3):309-314.