Egenandel på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester?

Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (111 477 kroner fratrukket et fribeløp på 9 100 kroner per år) kan det kreves en egenbetaling på 75 %.

Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %.

Her er et eksempel:
Eneste inntekt er en netto pensjon fra folketrygden på 260 000 kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen 203 027 kroner. Som inntekt regnes ikke kun pensjon. Også næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, regnes som inntekt.

Her er et eksempel:
Netto pensjon fra folketrygden er 300 000 kroner. Netto leieinntekt er 20 000. Avkastning av formue er 25 000 kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen 275 277 kroner.

Det beregnes egenandel av avkastning av formue, men ikke av selve formuen.

Beboeren skal i tillegg til fordelen med fribeløpet på 9 100 kroner, alltid minst sitte igjen med 25 % av folketrygdens grunnbeløp til eget bruk. Med nåværende grunnbeløp (per 1. mai 2022) blir det 27 869 kroner. Har beboeren hjemmeværende ektefelle, skal det gjøres et fradrag i beregningsgrunnlaget.

Langtidsbeboer som legges på dobbeltrom uten selv å ønske dette, skal ha et fribeløp på 44 100 kroner.

Ved korttidsopphold kan det kreves en egenbetaling med inntil 175 kroner per døgn og med inntil 95 kroner for den enkelte dag- eller nattopphold.

Det gis fradrag i beregningsgrunnlaget om beboer har ektefelle/samboer eller barn under 18 år. Fradraget skal tilsvare de brutto pensjonsytelser som ektefelle/barn ville fått fra folketrygden dersom beboeren var død. Har beboer i tillegg til pensjon fra folketrygden offentlig eller privat pensjon, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget for 50 % av offentlig pensjon etter samordning og 50% av privat pensjon.

Her er et eksempel:
Samlet pensjon er 380 000 kroner. Av dette utgjør offentlig eller privat pensjon 80 000 kroner. Fradraget blir 40 000 kroner.

Kommunen kan også gi fradrag på grunnlag av hva som er rimelig ut fra beboers inntekt og forholdene ellers. For eksempel vil mange kommuner gi et ekstra fradrag den første tiden slik at det blir lettere for den hjemmeboende ektefelle/samboer å tilpasse seg økonomisk.

For renteinntekter fra konto som begge disponerer tas halvparten av renter etter skatt med i beregningsgrunnlaget. All inntekt som tilhører hjemmeboende ektefelle/samboer holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Inntekt ved siden av uføretrygd

Er du innvilget full uføretrygd kan du ha en pensjonsgivende inntekt ved siden av uføretrygden på 0,4 G (44 590 kroner) uten at uføretrygden reduseres. Er du innvilget gradert uføretrygd, for eksempel 50 %, og inntektsnivå før uførhet er satt til 600 000 kroner, kan du ha en pensjonsgivende inntekt på 300 000 kroner + 44 590 kroner før uføretrygden blir redusert.

Overstiger pensjonsgivende inntekt det du kan tjene uten trekk i uføretrygden, skal det foretas en forholdsmessig reduksjon av trygden. Du har full uføretrygd og pensjonsgivende inntekt blir 100 000 kroner. Uføretrygden utgjør 62 % av inntektsnivå før uførhet som er satt til 600 000 kroner.

Uføretrygden er 372 000 kroner. Reduksjonen gjøres slik:
100 000 kroner - 44 590 kroner = 55 410 kroner

Dette beløpet trekkes fra uføretrygden:
372 000 kroner - 55 410 kroner = 316 590 kroner

Samlet inntekt blir:
316 590 kroner + 100 000 kroner = 416 590 kroner

Kapitalinntekter og pensjonsutbetalinger utover uføretrygden fra folketrygden tas ikke med i hva som er inntekt som skal redusere uføretrygden. Det er viktig at du varsler NAV om du ser at pensjonsgivende inntekt blir høyere enn din fastsatte inntektsgrense. Du får da et trekk i uføretrygden ut året. Året etter starter du med full uføretrygd til du eventuelt varsler NAV om at pensjonsgivende inntekt vil overskride inntektsgrensen.