Tema: lunge

Tungpustethet etter måltider kan oppstå fordi magen utvider seg når du spiser, noe som kan presse mot mellomgulvet og redusere lungens kapasitet til å utvide seg fullt ut.

Dette er spesielt merkbart hos personer med lungesykdommer som kols eller lungefibrose, der lungenes funksjon allerede er redusert.

Store måltider kan også øke blodstrømmen til fordøyelsen, noe som kan forverre følelsen av tung pust.

Enkle råd:

• Spis små og hyppigere måltider.
• Velg lett fordøyelige matvarer.
• Sitt oppreist under og etter et måltid. Det gir lungene plass til å utvide seg.
• Unngå mye væske sammen med måltider, drikke heller mellom måltider.

Når man får oksygenbehandling, bør man unngå å bruke leppepomader eller andre hudpleieprodukter som inneholder oljebaserte ingredienser, som petroleum eller vaselin. Dette skyldes at disse stoffene er svært brannfarlige når de kommer i kontakt med oksygen. Det finnes leppepomander uten parafin som kan benyttes.

Gruppen NSAIDS (for eksempel Ibux og acitylsalisylsyre). Noen reagerer på disse, andre ikke. Man kan også reagere på betablokkere.

Mange apotek i Norge tilbyr opplæring i riktig bruk av inhalasjonsmedisiner, og du kan også få råd og avtale tid til inhalajsonskontroll.

De kan blant annet hjelpe til med opplæring, gjennomgang av inhalasjonsteknikk og vedlikehold. Du kan også få sjekket inhalasjonsteknikk hos ditt legekontor.

Se også Kolsskolen, modul 2: Kolsskolen modul 2: Jeg har fått kols - hva nå?

Ja, du kan vanligvis reise med fly selv om du har en lungesykdom som kols, astma eller lungefibrose.

Flyreiser kan være utfordrende for personer med lungesykdommer på grunn av det lavere oksygennivået i flykabinen, spesielt på lengre flyvninger. Snakk med legen din før flyreisen.

Hvis du bruker oksygen finnes det egne regler for dette og må avtales med flyselskap på forhånd.
> Oksygen på flyreise

Ha medisiner tilgjengelig og unngå alkohol da dette kan påvikre oksygenopptaket.
> Trygg og godt forberedt på ferie – med medisiner i bagasjen

De vanligste symptomene inkluderer tungpustethet, hvesing, hoste (spesielt om natten eller tidlig om morgenen), og tetthet i brystet.

Symptomene kan variere i intensitet og kan forverres ved eksponering for triggere som allergener, trening, eller kald luft.

Les mer om astma.

Utløsere kan være allergener, virusinfeksjoner, fysisk anstrengelse, kald luft, kjemikalier, røyk og emosjonelt stress.

Å identifisere og unngå triggere er en viktig del av astmakontrollen.

Ja, astma kan oppstår når som helst i livet.

Les mer om astma.

De vanligste symptomene inkluderer vedvarende hoste, økt slimproduksjon, kortpustethet/tungpust, piping i brystet, slitenhet og energiløshet og hyppige lufteveisinfeksjoner.

Les mer om kols.

Nei, kols er en kronisk sykdom.

Men selv om det ikke finnes en kur, er det mange ting du kan gjøre for å forbedre livskvaliteten, bremse utviklingen av sykdommen, og lindre symptomene:

• Regelmessig og riktig bruk av inhalasjonsmedisner,
• fjerne skadelig eksponering,
• trening, kosthold og vaksiner for å forebygge forverring.

Ta en titt på kolsskolen, der finner du veiledning, tips og råd.

Les mer om:

• Alle med kols kan trene
• Slimmobilisering
• Beskytt lungene i kulda

Det kan hjelpe å ha en plan dere har laget sammen med konkrete ting du kan gjøre hvis anfallet rammer. Dette kan for eksempel være:

• finne anfallsmedisin,
• åpne vinduer,
• forholde deg rolig,
• legge en støttende hånd på ryggen.

Eventuelt også avtale i hvilke situasjoner du skal ringe etter hjelp.

Det kan føles trygt at dere har en felles forståelse av situasjonen, og dette igjen gir økt forutsigbarhet og trygghet.