Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Del 2: Organisasjon

Om medlem, frivillig og tillitsvalgt i LHL.

Innhold på denne siden:

Roller

Hva er forskjellen på å være medlem, frivillig og tillitsvalgt? Hvem passer de ulike rollene for?

Disse ordene brukes ofte om hverandre, og det er forståelig. Mange kjenner seg igjen i flere av rollene samtidig. Likevel er det nyttig å vite hva som skiller dem, og hvilken rolle man har i ulike situasjoner.

Medlem

Alle som støtter LHL økonomisk, er medlemmer i LHL. Det er likevel bare hovedmedlemmer og husstandsmedlemmer som har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. (Vedtekter § 3 - Medlemskap).

Målgruppe

Medlemmer og målgruppe blir ofte omtalt som det samme, men det er nyttig å skille mellom dem. Dette er særlig viktig når et lokallag skal starte opp en ny aktivitet:

Skal det være et medlemstilbud eller skal være en aktivitet som svarer på formålet til LHL?

Det sistnevnte er hovedoppgaven til LHL: ...frivillig og demokratisk interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. (Vedtektenes § 2 - Formål). Teksten tydeliggjør også hvem som er LHLs målgruppe.

Frivillige

Som frivillig bidrar du med kunnskap, erfaring og tid for å skape gode aktiviteter for LHLs medlemmer og målgrupper.

Likepersoner

I LHL er mange av de frivillige likepersoner.

En likeperson er en frivillig som bruker egne erfaringer til støtte og hjelp for andre i lignende situasjoner. Målet er at deltakerne i aktiviteten skal kunne kjenne seg igjen i erfaringene som deles.

For å bli likeperson må du være medlem i LHL og gjennomføre kurs i likepersonsarbeid.

Tillitsvalgte

Som tillitsvalgt i LHL er du valgt av medlemmene på et årsmøte. Rollen innebærer at du skal:

  • representere medlemmer og lokallag
  • bidra til gode aktiviteter
  • delta i og legge til rette for beslutninger som påvirker LHLs medlemmer og målgrupper
  • utføre oppgavene som følger med vervet, i tråd med vedtektene

Som tillitsvalgt har du både en lederrolle og en representantrolle. Du er valgt for å bidra til utvikling av LHLs aktiviteter, og har fått tillit til å representere både medlemmene og målgruppene i organisasjonen.

Hvem bestemmer hva?

De fleste organisasjoner er bygget opp av ulike styrende organer. Denne strukturen kalles ofte tillitsvalgtslinjen.

Parallelt med denne går det vanligvis en administrasjonslinje. Administrasjonen skal støtte og veilede de tillitsvalgte, og samtidig følge opp beslutningene som blir tatt i organisasjonen.

Tillitsvalgtslinje
Tillitsvalgtslinjen består av de valgte styrene i lokallagene og fylkesstyrene. Styrene er de øverste organene på sitt nivå og har ansvar for å følge opp aktiviteter og underliggende ledd i organisasjonen.

Alle nivåer i organisasjonen rapporterer videre til et overordnet nivå.

Administrasjonslinje
LHLs administrasjon skal støtte medlemsorganisasjonen. Her jobber ansatte som har ansvar for å støtte og gi råd til tillitsvalgte på alle nivåer og innen ulike fagområder. Rådgiving til lag.

Administrasjonen ledes av en generalsekretær, som har ansvarsområder som omfatter:

  • Innstilling til sentralstyret i alle saker.
  • Utvikling av LHLs virksomhet.
  • Utvikling av kultur og kompetanse i LHLs organisasjon, virksomheter og administrasjon.
  • Ansettelse av medarbeidere i administrasjonen.
  • Forvalte LHLs arbeidsgiverpolitikk og sikre medbestemmelsesrett for ansatte.
  • All virksomhet i LHLs eie.

jmf. Vedtekter §14 Generalsekretæren og administrasjonen.

Lokallag

Grunnorganisasjonen i LHL består av alle medlemmene. Medlemmene er organisert i lokallag, og LHL har nærmere 240 lokallag over hele landet.

Lokallagene skal være møteplasser der medlemmer og frivillige kan samles og bidra til et godt lokalsamfunn for LHLs målgrupper.

Hvert lokallag velger et styre som har ansvar for å følge opp dette arbeidet på best mulig måte. Styret blir valgt av og blant medlemmene i lokallaget, og fungerer også som et bindeledd mellom medlemmene og resten av organisasjonen.

I lokallaget finner du:

  • målgruppen, som deltar i aktiviteter
  • frivillige og likepersoner
  • tillitsvalgte, som utgjør styret

Lokallagene sender også delegater til LHLs landsmøte.

Fylkesstyre

For å sikre godt samarbeid i grunnorganisasjonen velges det fylkesstyrer.

Et fylkesstyre velges blant lokallagene i et fylke, eller i flere fylker dersom det er vedtatt samarbeid på tvers av fylkesgrenser. Fylkesstyret fungerer som et bindeledd mellom lokallagene og resten av organisasjonen.

Fylkesstyret skal støtte lokallagene i arbeidet deres, blant annet ved å bidra til kurs og samlinger på tvers av lokallag. Det skal også legge til rette for deling av kompetanse innen LHLs fagområder og aktiviteter.

Fylkesstyret rapporterer til sentralstyret.

Sentralstyret

Sentralstyrets oppgave er å følge opp og gjennomføre vedtakene som blir gjort på landsmøtet. Dette skjer gjennom å fatte gode beslutninger i saker som gjelder den daglige driften av organisasjonen.

Landsmøtet

Landsmøtet er LHLs høyeste myndighet. Landsmøtet har ansvar for å legge de overordnede føringene for organisasjonen. Dette inkluderer bnlant annet å behandle LHLs politiske program og strategi, følge opp resultater og gjennomføre valg.

Valgene som tas påvirker dermed retningen til hele organisasjonen de neste årene.

Styringsdokumenter

LHLs styringsdokumenter består av vedtekter som gjelder for alle organisasjonsledd, en strategiplan for inneværende landsmøteperiode og et interessepolitisk program.

I tillegg gjelder organisasjonens etiske retningslinjer, med tilhørende vedlegg.

Vedtekter

Formålsparagraf, beslutningsregler og bestemmelser om medlemskap og ulike organisasjonsledd.

Last ned

Strategi

Verdier, strategisk retning og posisjon og målsettinger for perioden 2023–2027.

Last ned

Fra nasjonal strategi til lokalt tiltak
For å sikre at strategien er et levende dokument gjennom hele strategiperioden, er det viktig at både lokallag og fylkesledd jobber aktivt med utvalgte strategimål.

Det betyr at styret velger ut noen mål de ønsker å bidra til å nå, og tilpasser egne tiltak i en handlingsplan. På denne måten kan man se hvordan de lokale aktivitetene bidrar til å nå de felles målene som ble vedtatt på landsmøtet.

Interessepolitisk program 2025–2028

LHLs interessepolitiske program, vedtatt av landsmøtet i juni 2025, setter retning og prioriteringer for LHLs nasjonale innsats for en pasientnær og bærekraftig helsepolitikk.

Last ned

Etiske retningslinjer

Gjelder for alle tillitsvalgte, frivillige og ansatte i LHL.

Last ned

God organisasjonspraksis

God organisasjonspraksis svarer på det som ikke står skrevet ned og viser til hva som «er vanlig å gjøre» og det er her administrasjonen og tillitsvalgtstøtten kan komme til nytte.

Ta kontakt med administrasjonen dersom dere ikke finner svar i verken vedtektene eller de etiske retningslinjene.

Lokallagsstyre og fylkesstyre

LHL skal være et godt samlingssted for alle som ønsker noen å snakke med, et sosialt fellesskap, deltakelse i kurs- og likepersonstiltak og andre felles aktiviteter, eller som har behov for råd og informasjon.

Både lokallag og fylkesstyrer bidrar til det omfattende arbeidet i LHL. Begge nivåene velger et styre på sine årsmøter hvert år.

Lokallagsstyret skal bestå av minimum 3 medlemmer og 2 varamedlemmer (Vedtekter § 7 Lokallag).

Fylkesstyre skal bestå av 4-8 personer samt 2 vararepresentanter (Vedteker § 8 Fylkesstyre).

Disse styrene er den høyeste myndigheten i sitt geografiske område mellom årsmøtene. Større styrer har ofte ett eller flere arbeidsutvalg som har ansvar for bestemte oppgaver eller fagområder.

Styret skal:

  • Iverksette årsmøtets bestemmelser.
  • Oppnevne etter behov komiteer/ utvalg/ personer for spesielle oppgaver.
  • Administrere og føre nødvendig kontroll med organisasjonens økonomi.
  • Representere organisasjonen utad.

Det første det nyvalgte styret må gjøre er:

  1. Å gi de nødvendige meldinger etter årsmøtet.
  2. Få oversikt over organisasjonsapparatet og planlegge arbeidet fremover.
  3. Gi melding om valgene, årsberetning, (evt. også regnskap) og årsmøteprotokoll som skal lastes opp på Min side på lhl.no så snart som mulig.
  4. Sørge for at valg av representanter/ tillitsvalgte er i samsvar med vedtekter og vedtak.

Styremøte

Styret møtes jevnlig for å diskutere og behandle saker og for å følge opp lagets virksomhet. Hvor og hvor ofte styret møtes, varierer og bestemmes av styret selv.

Det er lurt å sette opp en møteplan for året på det første møtet etter årsmøtet. Årshjulet kan brukes som støtte når møteplanen utarbeides. Det gir en oversikt over når og hvor ofte det er naturlig å møtes, og hvilke saker som skal behandles gjennom året.

På det første møtet konstituerer styret seg, det vil si at det fordeler oppgaver og fastsetter organiseringen av arbeidet.

Møteledelse

Møtelederen skal sørge for at møtet gjennomføres effektivt og at alle får mulighet til å komme til orde med sine synspunkter. Det er vanlig at styrets leder er møteleder, men rollen kan også gå på rundgang.

Det er viktig med en god møtekultur der det er rom for uenighet, men der alle er lojale til vedtakene som blir fattet.

Innkalling til møte

Leder og sekretær samarbeider om forberedelsene til møtet. Dato, sted og tidspunkt for neste møte skal stå i siste protokoll.

Sekretæren går gjennom årshjul, handlingsplan og siste protokoll på forhånd for å finne saker som må behandles eller følges opp. I innkallingen skal styremedlemmene også oppfordres til å melde inn saker.

Styreleder og sekretær samarbeider om innkallingen og lager et forslag til saksliste.

Sakslisten

Sakslisten inneholder alle innmeldte saker som skal behandles, satt opp i nummerert rekkefølge. Hver sak har et saksframlegg som kort beskriver bakgrunnen og innholdet i saken.

Sakslisten har også en post for «Eventuelt», der saker som ikke står på dagsorden kan tas opp.

Der det er hensiktsmessig, legger leder eller sekretær inn et forslag til vedtak i sakene.

Sakslisten danner grunnlaget for behandlingen av sakene i møtet.

Unntak: Hastesaker

Noen ganger kan det oppstå hastesaker som ikke kan vente til neste møte. Da kan leder bruke e-post eller telefon for å informere styremedlemmene, høre deres synspunkter og eventuelt avklare hva som skal gjøres.

Det anbefales at det skrives et referat som sendes til alle medlemmene på e-post, slik at både diskusjonen og eventuelle vedtak blir dokumentert.

Habilitet

En person er inhabil når det foreligger forhold som kan svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i en bestemt sak. Dersom man er inhabil, skal man ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av saken. Å være habil betyr at man ikke har slike bindinger eller forhold som påvirker upartiskheten.

En person i et organisasjonsledd er inhabil til å forberede eller fatte beslutninger når vedkommende:

  • part i saken,
  • i slekt eller svogerskap – i opp- eller nedstigende linje eller,
  • i sidelinje så nær som søsken – med en part i saken,
  • forlovet, gift eller samboer med en part i saken,
  • leder for, har ledende stilling i eller deltar i styret for en virksomhet som er part i saken.

Det skal blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan gi særlig fordel, ulempe eller tap for vedkommende selv eller noen som står vedkommende nær.

Alle har selv ansvar for å vurdere egen habilitet. Spørsmål om inhabilitet avgjøres av det aktuelle organisasjonsleddet. Det skal også tas hensyn til om det er reist innsigelser om inhabilitet i saken.

Habilitetsreglene skal sikre at personer som har egeninteresse i utfallet av en sak, eller nære personlige forbindelser til noen med slik interesse, ikke deltar i behandlingen av saken.

Les om habilitet på lovdata.no

Protokoll

Det skal føres protokoll fra både årsmøter og styremøter. En protokoll skal gi en kort, konkret og nøytral oversikt over hva som ble besluttet i møtet. Protokollen bør inneholde:

  • Tid og sted for møtet.
  • Hvem var tilstede.
  • Hvilke saker ble behandlet.
  • Hva ble vedtatt i de enkelte sakene (se veileder for vedtak nedenfor).

Saksnummer og sakstittel bør fremgå av protokollen, og de bør samsvare med saksnummer og sakstittel i sakslisten for møtet.

Dersom ett eller flere styremedlemmer er svært uenige i flertallets vedtak kan disse be om protokolltilførsel for å markere sin dissens i protokollen.

Hva er et referat?
Et referat inneholder ofte de samme opplysningene som en protokoll, men er som regel mer utfyllende. I et referat kan det for eksempel være en oversikt over hvem som deltok i diskusjonen, og hvilke synspunkter som ble fremmet.

Hva er et godt vedtak?
Et godt vedtak er konkret, presist og lett å forstå. Det kan gjerne være bygget opp med mål om å svare på følgende spørsmål:

  • Hva skal gjøres?
  • Når skal det gjøres?
  • Hvem er ansvarlig for at dette blir gjort?
  • Eventuelt: hvorfor blir dette gjort (begrunnelse / bakgrunn)?
  • Eventuelt: hvordan dette skal gjøres?

Tips: God planlegging er halve arbeidet. Du finner mal for protokoll som både kan benyttes til årsmøte og møter på Tillitsvalgtsidene hos LHL. Kladd inn eller før direkte inn malen underveis i møtet.

Verv i styret

Vedtektene presiserer hvilke oppgaver de ulike organisasjonsleddene har og hvordan disse sammensettes. Den presiseringen legger vekt på hvordan sammensetningen skal være i LHL for sikre best mulig oppfølging av våre fagområder, som blant likeperson- og studieområdet.

Men det er også viktig å kjenne til hva som skal og kan forventes av deg som tillitsvalgt i en av disse rollene:

Leder

Lederen i foreningen har det viktigste tillitsvervet. Organisasjonens slagkraft avhenger i stor grad av lederens egenskaper, forståelse og engasjement. Når man velger en leder bør man se etter:

  • samlende faktor,
  • oversikt over alle saker,
  • en god administrator som kan delegere.

Lederen har stort ansvar og mange roller og vervet kan være krevende og innebære mye ansvar. Lederen skal sørge for god kommunikasjon mellom organisasjonsleddene og omgivelsene og dette krever kunnskap om organisasjonen og laget/ fylket.

Lederens viktigste oppgaver er å:

  • Påse at det jobbes planmessig.
  • Sørge for at vedtekter og årsmøtevedtak blir fulgt.
  • Sørge for at lokallaget / fylkesstyret oppfyller sine forpliktelser.
  • Sørge for at alle skriv og henvendelser blir besvart.
  • Forberede saker som skal opp i styremøter, og i andre møter.
  • Sørge for at styret får arbeidsoppgaver og medvirke til at disse blir løst på en tilfredsstillende måte.
  • Ha kontakt med administrasjonen og evt. andre foreninger.
  • Tenke framover å legge forholdene til rette for videre drift.
  • Lede styret- og styrearbeidet på en strukturert måte.

Leder innkaller og leder styremøtene, og som oftest lagsmøter og andre sammenkomster.

Lederen representerer lokallaget / fylkesstyret utad.

En som delegerer

En god leder delegerer oppgaver til de andre i styret eller til spesielle arbeidsgrupper slik at det oppleves meningsfylt å delta i styrearbeidet. Leder tar initiativ når det er nødvendig og hjelper og motiverer andre til å utføre gitte oppgaver. Beslutningsrollen er det som mest skiller ledervervet fra de øvrige styremedlemmene.

Organisatorisk ledelse

Lederen i lokallaget / fylkesstyret er den fremste tillitsvalgte. Innehar du en slik forpliktelse overfor organisasjonen må du forholde deg til de spillereglene som gjelder og sørge for at de sakene LHL til enhver tid prioriterer, også blir prioritert lokalt.

En leder må sette seg godt inn i LHLs vedtekter, strategier, samfunnspolitiske program og handlingsplaner. Styrende dokumenter og organer

Leder må forholde seg til det som kalles for ”god organisasjonsskikk” og kan med fordel ha erfaring fra andre organisasjoner, og det er opp til leder (og styret for øvrig) selv å søke råd og ta imot de opplæringstilbud som finnes.

Iverksette vedtak

Iverksettelse av vedtak fattet av årsmøtet eller lagsmøtet, er styrets ansvar i fellesskap, men særlig lederens. Lederen bør sørge for at årsmøteprotokollen og protokoll fra tidligere møter gjennomgås i møtene med tanke på å få satt beslutningene ut i livet.

Arbeidsplan

Sett for eksempel opp som en arbeidsplan som viser følgende kulepunkter:

  • Mål.
  • Tiltak.
  • Ansvar.
  • Tidsfrist.

Bruk denne planen godt, oppdater hvor langt dere er kommet underveis.
Sørg for at det, når vedtak fattes, i møteprotokollen formuleres hvem som har til oppgave å sette beslutningen ut i livet. Hvis det ikke er nedfelt i protokollen hvem som har fått oppgaven, vil det være lederen som sitter med ansvaret.

Aktiviteter

Styret som helhet, men spesielt lederen – har ansvaret for aktiviteter i lokallagets / fylkesstyrets navn. Hvordan det rapporteres på aktiviteter bør avklares i forkant. For store aktiviteter bør det gis eget saksnummer i styremøter for god planlegging, gjennomføring og evaluering. Sørg for at aktiviteter gis tydelige rammer (mandat) og at retningslinjer og rammer for arbeidet er utviklet.

Et mangfoldig og sosialt fellesskap

En viktig lederoppgave er å legge til rette for et godt sosialt klima blant medlemmene og de som har tillitsverv i organisasjonen. Dersom LHL skal trekke til seg en bredde blant medlemmene må vi ha bredde på de ulike tilbudene til de forskjellige interesse- og aldersgruppene.

Konflikthåndtering

Leder må gripe inn når ting ikke fungerer. Det kan dreie seg om interne konflikter mellom personer, at oppgavene ikke får den nødvendige framdrift eller at ting utvikler seg i en retning lokallaget / fylkesstyret ikke kan være bekjent av.

Er konflikten fastlåst bør leder påta seg en meglerrolle, eventuelt ber lokallag om hjelp fra fylkesstyret eller LHLs administrasjon.

Kulturbærer

Lederen har en viktig funksjon som kulturbærer – i betydningen organisasjonskultur, i organisasjonen. Det handler om hva som er viktig, hvordan beslutninger tas, hvem som har påvirkningskraft og hvilken form for samspill som er mest fremtredende innad i organisasjonen.

LHL har vedtatt en verdiplattform, som peker på noen viktige verdier alle bør bestrebe seg på å følge. LHL ønsker gjennom organisasjonens og den enkeltes holdninger og handlinger å være:

  • Solidarisk og omsorgsfull.
  • Imøtekommende og romslig.
  • Stimulerende og kunnskapsfremmende.
  • Uredd og handlekraftig.

Kulturen kommer til uttrykk gjennom medlemmenes første møte med organisasjonen. Er det en åpen kultur der de nye føler seg velkommen og inkludert? Kulturen har også avgjørende betydning for om det er lett å spørre og ta opp nye problemstillinger til behandling. En møteleder som henviser til formaliteter kan lett komme til å avvise de som er urutinert eller usikre. En som er opptatt av at alle stemmer skal bli hørt, kan derimot hjelpe vedkommende ved å si at dette er en viktig sak.

Representant for laget

Lederen i lokallaget / fylkesstyret er den som i de fleste sammenhenger representerer laget / fylket utad. Det kan dreie seg om å møte på LHLs landsmøte, regionmøter eller fylkesstyrets årsmøte. Andre representasjonsoppgaver kan være eksterne, som for eksempel møte med kommunen eller media. I sammenhenger hvor leder representerer lokallaget eller fylkesstyret utad, skal LHL presenteres som organisasjon. Det er viktig at leder har satt seg inn i LHLs mål og oppgaver, og hva eget lokallag/ fylkesstyre arbeider med, medlemsmasse og arbeidsprioriteringer.

Ledere av LHLs lokallag vil kunne få tillitsverv i andre organisasjoner der LHL er representert. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Studieforbundet Funkis er eksempler på dette. Husk at som tillitsvalgt i ulike foraer er det din oppgave å ivareta interessene for hele gruppen – ikke deg som person eller enkeltstående rolle.

Kontaktskapende virksomhet

Det er klokt å bruke de mulighetene lederen har til å spille på andres ressurser. Ikke bare for at leder skal få mindre å gjøre, men også for at arbeidet i lokallaget / fylkesstyret skal bli beriket gjennom flere ideer og nye arbeidsmetoder. Husk også denne måten å skape kontakt på tvers av organisasjonsgrensene, instanser utenfor lokallaget / fylkesstyret, (FFO-fellesskapet) eller deltakelse i arbeidsgrupper eller prosjekter.

Nestleder

Hvis leder er fraværende i et møte eller i en periode må nestlederen være klar til å ta over. Skal leder være trygg på at organisasjonen til en hver tid er tilstrekkelig i beredskap må nestleder være involvert og informert.

Nestleder skal fungere som leder dersom leder har forfall. Nestleder kan ha bestemte ansvarsområder og skal alltid ha så mye oversikt og kunnskap om arbeidet for å kunne overta som leder dersom det blir aktuelt.

Kasserer

En god økonomi er avgjørende for at en organisasjon fungerer. Regnskapsføring inngår som en del av økonomistyringen, og det er vanlig at det er én person som tar seg av dette i styret.

Det er ikke nødvendig at kassereren har spesiell utdannelse i regnskap, men påpasselighet og orden er viktige egenskaper. Kassereren skal kunne orientere styret til en hver tid om økonomistatus og skal også holde kontakt med de valgte revisorer.

Krav til regnskap og økonomistyring i frivillig sektor er skjerpet inn de siste årene og det er styret i fellesskap som har ansvaret for økonomistyringen. I det daglige arbeidet har styret hjelp av kasserer og eventuelt en revisor.

Det er ikke et krav å ha registrert revisor, men det er krav til at årsregnskapet blir revidert. Hvis en velger å ikke ha ekstern revisor, skal årsmøtet velge to personer til å gjøre dette.

Kasserer (og styret for øvrig) bør sette seg inn i krav til budsjettering og rapportering, og mulighetene for å søke midler i og utenfor LHL. Ved å utnytte ressursene godt vil en få mange og gode aktiviteter og tilbud til medlemmene.

LHL har avtale med StyreWeb. Det er gratis for lokallagene i LHL å føre regnskapet der. Les mer: StyreWeb regnskapsprogram

Sekretær

Sekretær har ansvar for å skrive protokoller fra møter og medlemsmøter. I samråd med leder står sekretæren for korrespondanse og utarbeidelse av rapporter og årsberetning. Sekretæren har særskilt ansvar for å ta vare på det skiftelige arbeidet i styret. Alle lokallag skal sende inn årsmøtepapirer til LHL. De lastes enklest opp via "Min side". Sekretæren skal, i samarbeid med leder, ta seg av den skriftlige delen av lagsarbeidet:

  • Kalle inn til møter.
  • Delta i møteforberedelser.
  • Tilrettelegge saker til møter, lagsmøter og årsmøter.

Godt forarbeid er halvt gjennomført!

  • Føre referat/protokoll fra møter.
  • Svare på brev og henvendelser, i samarbeid med leder.
  • Følge opp vedtak som fattes.
  • Utarbeide forslag til årsberetninger, rapporter mv.
  • Arkivere.

Føring av referat og protokoll er sekretærens hovedoppgave. Det kan være nyttig å skrive et notat i tillegg som understøtter den aktuelle saken. Her kan det noteres forskjellige meninger og argumenter som ikke føres i protokollen. Opplysningene kan brukes i forbindelse med oppfølging av saken.

Styremedlem

Styremedlem er det medlem av styret som ikke er valgt til noen bestemt funksjon og kan ofte mangle konkrete arbeidsoppgaver. Dette kan være lite inspirerende, særlig for den som har lyst til å gjøre en jobb i laget. Ansvaret for blant annet kampanjearbeid kan med fordel gis styremedlemmene.

Studieleder i lokallaget

Studielederen har ansvaret for planlegging og gjennomføring av lagets kursaktiviteter. Til dette kreves det god kunnskap om regelverket og de økonomiske finansieringsordningene som regulerer dette arbeidet. Vedkommende bør kunne bruke det elektroniske kursregistrerings-verktøyet til Funkis og vil få opplæring i dette.

Slik bruker du FunkisKurs

Oppgaver

Andre egenskaper som kjennetegner en god studieleder er:

  • Evne til å motivere, engasjere og inspirere medlemmene til å delta på kurs.
  • Lage nye, spennende kurs for flere ulike målgrupper.
  • Ha orden og oversikt.
  • Lyst og evne til å samarbeide med andre.

Egenskaper, kompetanse og opplæring

Studieledere i lokallag får opplæring av studieleder i fylket, mens fylkesstudielederne får opplæring og oppfølging fra LHLs organisasjonsavdeling.

Fylkesstudieleder

Bistår med å planlegge og gjennomføre samarbeidskurs (typisk valgkomité-kurs, interessepolitisk arbeid og prosjektkurs) som holdes på tvers av lokallag i fylket. Hen kan også bistå lokallag med sitt studiearbeid.

Vanlige oppgaver for deg som er fylkesstudieleder:

  • Ta initiativ til studieaktiviteter overfor fylkesstyret.
  • Søke om godkjenning av kurs/aktiviteter gjennom Studieforbundet Funkis.
  • Planlegge og organisere kurs/aktiviteter i lokallagene på tvers av fylket.
  • Markedsføre kurstilbud (internt/eksternt) på en god måte.
  • Holde deg oppdatert på lover og regler.
  • Sørge for rapportering av avsluttede kurs.
  • Delta på kurs for egen oppdatering.

Likepersonsansvarlig (i lokallaget) 

Likepersonsaktivitetene er viktige for LHL som organisasjon, men først og fremst for menneskene som kjenner seg igjen i vårt formål. Den som skal samordne dette arbeidet i lokallaget må ha god kjennskap til hva likepersonsarbeid er og hva som kreves av en likeperson. Det er ønskelig at vedkommende som innehar ett av disse vervene har tatt likepersonkurs.

Oppgaver

I lokallaget skal likepersonsansvarlige ta initiativ til å opprette og følge opp likepersonsgrupper, identifisere nye likepersoner og sørge for at disse får nødvendig opplæring blant annet ved å delta på sentrale kurs for likepersoner. Likepersonsansvarlig har tilgang til Min Side og kan for eksempel få opp nye medlemmer siste 30 dager.

Likepersonansvarlig kan gjerne være den i lokallagsstyret som har som fast rutine og en gang i måneden ta ut listen over nye medlemmer, ringe til de eventuelle nye medlemmene og ha som fast styresak; «rapport fra samtaler med nye medlemmer i laget".

Ved å kontakte nye medlemmer hver måned, kan lokallaget på en naturlig måte øke aktiviteten til de nye medlemmene ved å fortelle om de tjenestene laget allerede har, høre om det er aktiviteter vedkommende ønsker seg eller holder på med som lokallaget kanskje kan ta tak i. Likepersonsansvarlig kan også tilby seg å være «fadder» for det nye medlemmet, tilby å møte de før for eksempel et lokallagsmøte eller en tur. Samtalen kan være en fin anledning til å minne om eller informere om LHLs rådgivningstjeneste og likepersonlinjen til LHL.

Ved å spørre om laget kan sende det nye medlemmet informasjon via e-post, vil rett informasjon om medlemmet kunne sikres også.

Egenskaper, kompetanse og opplæring

  • Evne til å motivere, engasjere og inspirere medlemmene til å delta på likepersonsaktiviteter.
  • Lage nye, spennende tilbud for mange ulike målgrupper.
  • Ha orden og oversikt.
  • Lyst og evne til å samarbeide med andre.

Likepersonskoordinator (i fylkesstyret)

Fylkesstyret skal ha en person med ansvar for likepersonarbeidet i fylket. Vedkommende skal ha tett og god kontakt med likepersonsansvarlige i lokallagene. Likepersonskoordinator skal:

  • Gjennomføre en årlig samling for likepersonene i fylket, denne samlingen må fullfinansieres av lokallagene.
  • Bistå med å planlegge og gjennomføre likepersonskurs som holdes på tvers av lokallag i fylket. Hen kan også bistå lokallag med hjelp til sitt likepersonsarbeid. 
  • Ha oversikt over de likepersonsaktivitetene lokallagene har og også bistå disse med å registrere aktiviteter på LHLs kalender.

Typiske oppgaver for deg som er likepersonskoordinator:

  • Ta initiativ til likepersonaktiviteter overfor styret.
  • Planlegge og organisere likepersonskurs- og aktiviteter i laget.
  • Markedsføre likepersonstilbud (internt/eksternt) på en god måte.
  • Delta på kurs for egen oppdatering.

Brukermedvirkningsansvarlig (i fylkesstyret)

Fylkesstyret skal legge til rette for brukermedvirkning, og i fylkesstyret skal et medlem inneha vervet brukermedvirkningsansvarlig.

Brukermedvirkningsansvarlig skal koordinere arbeidet med brukermedvirkning i sitt fylke. Under følger en beskrivelse av oppgavene og ansvarsområdene som følger dette vervet:

Oppgaver og ansvar

Brukermedvirkningsansvarlig skal bidra til god informasjonsflyt mellom sentralleddet og lokallagene i sitt fylke, og skal legge til rette for brukermedvirkning i LHL på fylkesnivå.

Brukermedvirkningsansvarlig skal sørge for å rekruttere, anbefale og følge opp brukerrepresentantene og være pådrivere overfor styrer, råd og utvalg på fylkesnivå. I dette arbeidet er det nødvendig å ha et nært samarbeid med lokallagene og fylkesleddet av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Det er fylkesstyret som formelt fremmer forslag til oppnevning av brukerrepresentanter på fylkesnivå.

Brukerrepresentanter på fylkesnivå er primært faste representanter i fylkeskommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne eller lignende representasjonsordning, brukerutvalg i Nav på fylkesnivå, brukerutvalg i helseforetak og helsefellesskap og utvalg fylkeskommunen oppretter fast eller ad hoc. Det kan også være deltakelse i ulike prosjekter i regi av fylkeskommunen og statsforvalteren.

Brukermedvirkningsansvarlige i fylkene som tilhører samme regionale helseforetak koordinerer i samråd med LHL sentralt rekrutteringen av kandidater til brukerutvalg i regionale helseforetak. Kandidatene godkjennes av fylkesstyret i det fylket de kommer fra, og sendes deretter til LHL sentralt, som prioriterer LHLs kandidater i den aktuelle regionen. Brukermedvirkningsansvarlig har ansvar for å ha oppdatert kontaktinformasjon til brukerrepresentanter på både fylkesnivå og lokallagsnivå, og en oversikt over hvilke råd og utvalg disse deltar i. Oversikt over brukerrepresentanter er nødvendig for å rekruttere til fylkesnivå.

Brukermedvirkningsansvarlig skal ha oversikt over og videreformidle tilbud om lokale og sentrale kurs i brukermedvirkning og annen type opplæring.

Oppfølging og opplæring

Nyvalgte brukermedvirkningsansvarlige følges opp av LHL sentralt så raskt som mulig etter fylkesårsmøtet for innføring i oppgavene.

LHL sentralt skal legge til rette for at brukermedvirkningsansvarlige får tilbud om å møte andre med samme rolle, få nyheter og opplæring på feltet og å dele erfaringer på tvers av fylkesgrensene.

Administrasjonens kontaktperson for brukermedvirkning vil være tilgjengelig for veiledning og støtte mellom samlingene.

Årsmøte

Demokrati betyr «folkestyre». I LHL er det medlemmene som bestemmero g årsmøtet er stedet der demokratiet vises i praksis.

På årsmøtet:

  • bruker medlemmene stemmeretten sin
  • holder styret ansvar for arbeidet som er gjort
  • velges nytt styre
  • blir man enig om hva organisasjonen skal jobbe med videre

Årsmøte i lokallag og fylkeslag

Det skal holdes årsmøte hvert år:

  • Lokallag: innen utgangen av februar
  • Fylkesstyrene: innen utgangen av mars

Når lokallagene vedtar budsjett og aktivitetsplan tidlig på året, gir det føringer for fylkesstyrets arbeid.

Eksempel:  
Hvis flere lokallag prioriterer aktiviteter innen hjerneslag, kols eller hjerteinfarkt, bør fylkesstyret ta hensyn til dette i sin handlingsplan.

Det er viktig at:

  • fylkesstyret kjenner til hva lokallagene prioriterer
  • lokallagene følger med på og gir innspill til fylkesstyret

Faglig innhold

Årsmøter arrangeres ofte sammen med faglige samlinger.  
Det anbefales at det faglige innholdet henger sammen med sakene som skal behandles.

Forberedelser

Det er viktig å møte forberedt til årsmøtet, enten du er medlem i et lokallag, representerer et lokallag på fylkesårsmøte eller deltar på landsmøtet i LHL.

Vedtekter

Sett dere inn i vedtektene.  
De sier noe om hvordan årsmøtet skal gjennomføres og hvilke frister som gjelder. Dette er viktig både for de som arrangerer og de som deltar.

Sakspapirer

Alle medlemmer kan sende inn forslag til saker de vil at årsmøtet skal behandle.
Forslagene skal gjøres skriftlig og sendes innen en fastsatt frist. 

Styret vurderer forslagene og lager sakspapirer.  
Alle sakspapirer skal sendes ut til medlemmene før årsmøtet.

Et årsmøte kan deles inn i fem faser:

  1. Konstituering

Først bestemmer dere hvem som skal lede møtet. Dere vedtar også møtereglene (forretningsorden).

    2. Presentasjon av saker

Sakene som skal behandles, presenteres: 

  • Årsberetning og regnskap

Dette er en oversikt over hva laget har gjort det siste året, og hvordan økonomien er.

  • Innsendte saker

Medlemmer og lokallag kan sende inn forslag. Disse bør behandles tidlig, fordi de kan påvirke andre saker.

  • Handlingsplan / aktivitetsplan  

Styret legger fram forslag til hva laget skal jobbe med det kommende året. Dette er viktig, fordi det styrer hva dere skal bruke tid og ressurser på.

    3. Forhandlinger (diskusjon)

Her diskuterer dere sakene og foreslår eventuelle endringer.

Diskusjonene kan foregå på ulike måter:

  • I plenum (alle sammen)
  • I grupper, for eksempel delegasjonsmøter (mindre grupper med felles tilknytning)

Det er viktig å sette av nok tid til diskusjon før dere går til avstemning.

Til slutt bør det alltid være en plenumsdebatt, der alle med talerett kan fremme forslag.

   4. Votering (avstemning)

Dere stemmer over forslag og vedtar sakene.

   5. Valg

Til slutt velger årsmøtet nytt styre.

Viktige oppgaver etter årsmøte og valg

Innsending av årsmøtedokumenter

For at LHL sentralt skal kunne søke momskompensasjon for lagene og søke om organisasjonsstøtte hos Bufdir (Barn-, ungdoms - og familiedirektoratet) må lokallagene laste opp årsmøtedokumenter på Min side på lhl.no snarest mulig etter årsmøtet og innen 1. april:

  • Godkjent og signert årsberetning.
  • Godkjent og signert regnskap.
  • Godkjent og signert protokoll fra årsmøtet.

Momskompensasjonen blir normalt utbetalt i desember. Les mer i kapittel 4 Økonomi.

Endring av styreverv

Alle som sitter i styret får utvidet tilgang på Min side. Det nye styret skal registreres så raskt som mulig etter årsmøtet. Se brukerveiledningene under «Nyttige tips» på lhl.no for hjelp.

Andre tilganger

Ved endringer i styret må dere også gå gjennom hvilke andre tilganger de nye tillitsvalgte skal ha, samtidig som tilganger for tidligere tillitsvalgte må fjernes.

E-post

Det skal være to personer i hvert lokallagsstyre som har tilgang til lagets e-post.
Leder skal alltid ha tilgang og i tillegg skal IT-kontakt / medlemsansvarlig ha tilgang.

Veiledning: E-post for lag

Bank

Hvem i styret skal ha tilgang til laget og eventuelt fylkets konto? Kontakt banken for endre dette. Husk at banken ønsker kopi av protokollen fra årsmøtet som bekrefter de nye styremedlemmene.

Valgkomité i LHL – hva de gjør og hvordan de jobber

Valgkomiteen har en viktig rolle i LHL. Alle organisasjonsledd skal ha en valgkomité:

  • Lokallag
  • Fylkeslag
  • Sentralt (for sentralstyret velges valgkomiteen på landsmøtet).

Hva er oppgaven til valgkomiteen?

Valgkomiteen skal foreslå kandidater til nytt styre. Målet er å finne personer som til sammen gir et godt og fungerende styre.

Det er lurt å lage en enkel plan (årshjul) for arbeidet:

  • Ha et første møte og lag en plan
  • Avklar frister
  • Bestem hvor mange møter dere trenger
  • Avtal tid og sted for møtene
  • Sett dere inn i vedtektene om valg
  • Snakk med forrige valgkomité om erfaringer
  • Ha dialog med sittende styre

Hva må dere få vite fra styret?

Valgkomiteen bør innhente informasjon fra dagens styre:

  • Hvem er på valg?
  • Hvilken kompetanse forsvinner hvis noen slutter?
  • Hvilken kompetanse mangler?
  • Planer framover
  • Hvordan gjennomføres valg hos oss?
  • Tilgang til medlemslister (i tråd med personvernreglene)

Finne kandidater

Gode måter å finne kandidater på:

  • Delta på møter og aktiviteter
  • Snakke med medlemmer og frivillige
  • Informere i sosiale medier eller lokalavis
  • Bruke nettverk (“jungeltelegrafen”)
  • Se etter kandidater også utenfor organisasjonen

Viktig om lovlighet: 

Det er lov å foreslå kandidater som ikke er medlemmer, men de må være valgbare etter vedtektene. I LHL betyr det normalt at personen må være medlem når vervet tiltres. Derfor kan kandidaten melde seg inn etter valg, dersom vedtektene åpner for det.

Hva skal dere se etter?

Fokuser på hvilken kompetanse styret trenger og husk at det også kan være aktuelt å rekruttere personer fra for eksempel:

  • lokalt næringsliv
  • politikk
  • frivillig sektor eller idrett

Samtale med kandidater

Valgkomiteen bør snakke med aktuelle kandidater for å forklare hva vervet innebærer og gå gjennom arbeidsoppgaver. I enkelte verv er det til tider mer arbeid enn i andre, så sørg for å avklare forventninger. Vurder om kandidaten passer til rollen og om rollen passer kandidaten

Innstilling til årsmøtet

Valgkomiteen legger fram sin innstilling på årsmøtet.

Det er en fordel å gi deltakerne på årsmøtet god informasjon. Dette kan være, for eksempel en kort presentasjon av kandidatene som inneholder relevant erfaring og bakgrunn.

Valgkomiteen kan også bistå møteleder under selve valget.

Overlevering til ny valgkomité

Når arbeidet er ferdig, bør valgkomiteen dele erfaringer med ny valgkomité og gjerne delta på første møte for å sikre en god overgang for den nye komiteen. 

Hedersmerker i LHL

Det er ikke uvanlig at en ønsker å gi en påskjønnelse til tillitsvalgte og frivillige som har gjort en langvarig eller spesielt god innsats.

LHL har flere måter å hedre dette på:

  • Diplom for lang og tro tjeneste
  • Æresmedlemskap
  • Hedersmerke i gull
  • Hedersmerke i sølv

For å bestille diplom eller foreslå noen til hedersmerke, sender dere en e-post til LHLs administrasjon: .

Husk å oppgi fullt navn og fødselsdato på personen dere ønsker å hedre.

Diplom, hedersmerker og æresmedlem

Irene Skaret Sørensen

Irene Skaret Sørensen

Organisasjonsrådgiver / Likepersonsansvarlig
91 70 55 56

Bistår bl.a. med likepersonstilbud og opplæring av likepersoner.